Analyse av 
Magnus Takvam

Taperstempelet har festet seg for Høyre

Arbeiderpartiets opptur har skapt ny dynamikk i forkant av høstens valgkamp. Det partiet som i øyeblikket er mest presset er uten tvil Høyre. Erna Solberg er åpenbart svekket i en periode partiet trenger en sterk leder mer enn noen gang, skriver Altingets politiske kommentator Magnus Takvam. Han mener innspurten i Stortinget de neste ukene kan bli avgjørende for utfallet av valget.

Det er betydelig irritasjon i Høyre over stadige angrep fra Frps angrep. I Høyre tar flere nå til orde for at grensen er nådd, og at en motoffensiv må komme, skriver Magnus Takvam. Bildet er fra NRKs partilederdebatt tirsdag kveld. 
Det er betydelig irritasjon i Høyre over stadige angrep fra Frps angrep. I Høyre tar flere nå til orde for at grensen er nådd, og at en motoffensiv må komme, skriver Magnus Takvam. Bildet er fra NRKs partilederdebatt tirsdag kveld. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Magnus Takvam

En rask gjennomgang i landets aviser bekrefter at taperstempelet har festet seg for Høyre. Den gamle høyreavisen Grimstad Adressetidende slår i en lederartikkel om Høyres situasjon fast at partiet «ser ut som en valgtaper». Avisen mener Høyre mangler nye politiske ideer og initiativ, og at det fort kan velte ønsket om et regjeringsskifte. Lederskribenten er enig i at Støres snuoperasjon er en del av forklaringen, men peker likevel på at Høyres nedtur begynte lenge før.

«De kunne ha lært av utfordreren, nemlig Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug,  om politisk fornyelse og strategi», står det i artikkelen denne uken.  

Frp spises ikke av Arbeiderpartiet

Meningsmålingene viser riktignok at de borgerlige partiene i sum har kuttet ned nesten hele forspranget siden valget i 2021. Poenget, som mange har glemt etter de tre kriseårene for Ap/Sp-regjeringen, er at valgseieren i 2021 var meget stor, med 100 mot 69 mandater.

Støres blokk kan tape 100.000 velgere og fremdeles oppnå flertall i Stortinget. 

Støres blokk kan tape 100.000 velgere og fremdeles oppnå flertall i Stortinget.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Tallene viser at Arbeiderpartiet nå har nullet ut velgertapet til Høyre siden valget i 2021 og også oppnådd netto velgergevinst i de siste målingene. Fremskrittspartiet derimot holder stand mot Arbeiderpartiet, og det er Frps henting av velgere, både fra Ap og fra Senterpartiet, som i øyeblikket kan gi den borgerlige blokken håp om valgseier. 

Unge holder seg til Frp

Lokalvalget i 2023 var bunnpunktet politisk for Arbeiderpartiet, som både måtte se seg detronisert som landets største parti av Høyre, og samtidig miste fullstendig grepet om unge velgere – med bare 7 prosent oppslutning fra unge menn. Etter Støres siste opptur, har også oppslutningen blant de yngre økt for Arbeiderpartiet, men Frp er fremdeles størst. 

I en egen undersøkelse for Dagsavisen har Opinion sammenlignet partienes oppslutning blant velgere under 30 år i to perioder, fra oktober–januar til februar–mai. Tallene viser at Arbeiderpartiet har gått fra 11,5 til 18,9 prosent blant menn under 30 år, mens Høyre har tapt vel 6 prosentpoeng – til 16,4 prosent oppslutning. Fremskrittspartiet holder seg på et like høyt nivå gjennom hele perioden, fra 34,7 til 33,8 prosent.

I enkelte regioner som Troms har Frp over 50 prosent oppslutning blant menn under 30, ifølge NRKs supermåling. Valgforsker Johannes Bergh oppsummerer funnene: 

– Det er veldig jevnt mellom blokkene i norsk politikk, der Frp holder stand og høyrebølgen derfor ikke ser ut til å ha forsvunnet, sier Bergh, og påpeker til Dagsavisen at «Frps posisjon blant unge menn er på en måte dårlig nytt for Høyre. Frp vinner høyrebølgen og har sånn sett markert seg som det tydeligste alternativet til en rødgrønn regjering. Blant unge, men også generelt, har vi jo trodd at Høyre var garantisten for en borgerlig regjering.» 

Les også

Smalt rom

Høyre står i et krevende dilemma i en skvis mellom Frps aggressive høyreretorikk og Arbeiderpartiets trygghetsbudskap.

Trumps inntog gjorde med ett slag, et område der Høyre og Arbeiderpartiet er enige om det meste, forsvar og sikkerhetspolitikk til det dominerende. Situasjonen gir regjeringspartiet en stor taktisk fordel som den operative og synlige aktøren. Litt av det samme styringstillegget Høyre opplevde under pandemien. 

Høyre står i et krevende dilemma i en skvis mellom Frps aggressive høyreretorikk og Arbeiderpartiets trygghetsbudskap.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

I en annen del av opinionsdannelsen er høyrebølgen fremdeles virksom, og der dominerer Frp på bekostning av Høyre. For et parti som har moderasjon og styringsdyktighet som sin politiske norm, er det en høy terskel for å gå til motangrep mot Frps pågående kritikk. Anklagen er at Erna Solberg har beveget seg til «venstre» og kopiert Arbeiderpartiet.

Sist i VG 27. mai – der Sylvi Listhaug retter et nøye planlagt angrep på Høyre under tittelen «GALSKAP» – og lister opp Høyres støtte til klimareduksjoner på 70-75 prosent innen 2035, økning av CO2-avgiften og enighet med Arbeiderpartiet om ny barnehagelov, som argumenter og eksempler.

Irritasjon i Høyre

Det er betydelig irritasjon i Høyre over Frps angrep. Dette har vært en strategi og historiefortelling helt fra 2021 fra Frps side, men den er spisset ytterligere etter omveltningene i norsk politikk i vinter. Til nå har Høyre nøyd seg med å svare på hvert enkelt punkt, uten selv å ta initiativ til lignende angrep tilbake.

I Høyre tar flere av dem jeg snakker med, til orde for at grensen er nådd, og at en motoffensiv må komme.

Høyre er redd for at situasjonen med et sterkt Frp som motor for det borgerlige regjeringsprosjektet, svekker mobiliseringen for et samlet regjeringsalternativ. Både fordi moderate høyrevelgere kan søke til Arbeiderpartiet og fordi LO-segmentet kan bli enda sterkere mobilisert med utsiktene til en regjering ledet av statsminister Sylvi Listhaug. Frykten er også at Frps stadige stikk mot partiet gjør det mer krevende å få gjennomslag for angrep på Støres sprikende regjeringsprosjekt med Rødt på laget. Angrepene mot Aps avhengighet av Rødt biter mindre jo heftigere polemikken mellom Høyre og Frp er.

Høyre trapper opp

Høyre har lenge sett faresignalene og gjennomfører nå en synlig opptrapping av medieutspill, som riktignok handler om egen politikk og ikke har front mot Frp. Ine Eriksen Søreide gikk knallhardt ut mot partiet Fred og rettferdighet, både før og etter TV-debatten, og fikk også støtte fra langt flere enn Høyres egne tilhengere for sin konfrontasjon med Marielle Leraand og Glenn Diesen da de stilte opp hos Fredrik Solvang. 

Erna Solberg er åpenbart svekket i en periode partiet trenger en sterk leder mer enn noen gang. 

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

De fleste av Høyres siste medieutspill er frontet av andre i ledelsen enn partileder Erna Solberg, og illustrerer at Erna Solbergs fremste styrke har vært som en landsmoderaktig Angela Merkel-type, og ikke som en knallhard og spissformulert polemiker.

Erna Solberg er åpenbart svekket i en periode partiet trenger en sterk leder mer enn noen gang. 

NRK debatt uten avklaring

NRKs partilederdebatt tirsdag kveld ble i stor grad en reprise av partienes kjente talepunkter. Spenningen framover er om hverdagspolitikk og økonomi, som dominerte TV-debatten, blir mer framtredende enn i perioden etter det første Trump-sjokket.

Det kan gi Høyre flere angrepspunkter mot regjeringen, og også gi Erna Solberg som politikertype mer rom. Debatten tirsdag kveld avslørte at Arbeiderpartiregjeringen er sårbar for kritikk om høye renter og anstrengt familieøkonomi.

Så langt har regjeringen klart å demme opp for kritikken.

Revidert – prøvestein for  Aps styringsevne

Dette temaet – økonomisk styring – kommer på spissen i drakampen om revidert nasjonalbudsjett, og utfallet kan bli avgjørende både for regjeringens omdømme i økonomisk politikk, og evne til å finne kompromisser i en sprikende allianse.  

Debatten tirsdag kveld avslørte at Arbeiderpartiregjeringen er sårbar for kritikk om høye renter og anstrengt familieøkonomi.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Senterpartiets og SVs krav om henholdsvis redusert matmoms og gratis barnehager har det til felles at de både er svært dyre – drøyt 15 milliarder til sammen på årsbasis, og at de også gir en stor gruppe familier med god økonomi ekstra penger de ikke trenger.

Slik Arbeiderpartiet ser det, er det uaktuell politikk å innfri denne typen krav, og gi både Norges Bank og Høyre argumenter for at regjeringen forsinker en etterlengtet rentenedgang.

Også Arbeiderpartiets smarte Norgespris-grep er kommet under politisk press, og Støre risikerer å ikke få flertall for sin pakke.

Til nå har Arbeiderpartiet ridd på en medgangsbølge som mindretallsregjering uten partnere. Hvordan partiet håndterer revidert budsjett og Norgespris i innspurten de neste ukene kan avgjøre mer enn opptreden i TV-debatter, og sett fra Støres ståsted risikere å gi Høyre den «game-changeren» Erna Solberg så sårt trenger. Det er både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg fullstendig klar over.  

Les også

Omtalte personer

Erna Solberg

Partileder i Høyre, parlamentarisk leder og stortingsrepresentant, medlem av utenriks- og forsvarskomiteen og Europautvalget
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

Sylvi Listhaug

Leder av Fremskrittspartiet, parlamentarisk leder, stortingsrepresentant, medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen og Europautvalget
adjunkt (Høgskulen i Volda, 2000)

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025