Europas smertefulle forsvarsspagat

Vil redusere avhengighet til USA

Spørsmålet om hvor mye forsvarsutstyr Europa skal kjøpe fra USA fremover kan fort utvikle seg til en politisk hodepine. På den ene siden har europeiske stater et behov for å redusere avhengigheten av amerikanerne. Under Trump og Vance er USA blitt en langt mindre pålitelig alliert enn tidligere. Trumps begrensede støtte til Ukraina viser at det å legge europeisk sikkerhet i USAs hender medfører en betydelig risiko. Dette taler for at Europa bør prioritere å bygge opp sin egen produksjonskapasitet. Slik kan Europa bli mer selvforsynt og oppnå høyere grad av strategisk autonomi. Som en viktig bonuseffekt vil store investeringer i europeisk produksjon også gi et etterlengtet løft til en europeisk industri som ligger nede med brukket rygg.

Trumps begrensede støtte til Ukraina viser at det å legge europeisk sikkerhet i USAs hender medfører en betydelig risiko.

Dette er linjen EU har lagt seg på i det siste. Det å bygge opp europeisk forsvarsindustri har vært et sentralt mål i alt Europakommisjonen har lagt frem av nye strategier på forsvarsfeltet denne våren. Og når EU legger frem og vedtar nye finansieringsordninger for forsvarsindustrien, enten det er snakk om penger fra EU-budsjettet eller nye lån, stilles det ufravikelige krav om at størsteparten av pengene må brukes til å kjøpe utstyr fra Europa.

Å kjøpe amerikansk vil gjøre Trump vennlig innstilt

På den andre siden finnes det vektige argumenter for hvorfor europeiske stater bør fortsette å kjøpe amerikansk. Deler av begrunnelsen handler rett og slett om at USA de siste årene har levert rundt 55 prosent av europeisk våpenimport. Et så stort volum er det praktisk talt umulig å erstatte på kort sikt. I tillegg finnes det viktige våpensystemer hvor amerikansk teknologi er ledende. Skal man få mest mulig forsvarsevne per euro, er det naturlig å ta utgangspunkt i hva som er best, billigst og raskest tilgjengelig.

Et vel så viktig argument er at store kjøp fra amerikanske selskaper bidrar til å svekke Europas handelsbalanse med USA. Her er tanken at et skifte i handelsbalansen i USAs favør vil gjøre Trump mer vennlig innstilt overfor Europa. I 2023 hadde EU et handelsoverskudd med USA på 48 milliarder euro. Alle som har fulgt med på Trumps handelspolitiske tirader vet at det er få ting han er mer opptatt av enn å bedre USAs handelsbalanse.

Fremover står europeiske statsledere overfor et krevende dilemma. Er det viktigst å sikre strategisk autonomi eller å holde amerikanerne fornøyde? Helst skal de lykkes med begge deler samtidig. Tiden vil vise om resultatet blir elegant balansekunst eller smertefull spagat.