

Vil regjeringen legge fram sin proposisjon for Stortinget om innlemmelse av EUs avskogingsforordning i EØS-avtalen før næringslivets forpliktelser trer i kraft?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen legge fram sin proposisjon for Stortinget om innlemmelse av EUs avskogingsforordning i EØS-avtalen i god tid før næringslivets forpliktelser trer i kraft 30. desember i år?
EUs avskogingsforordning (EUDR – 2023/115) ble vedtatt i EU 31. mai 2023 og trådte i kraft 30. juni 2024. Det var planlagt at mesteparten av forordningen skulle vært gjeldende fra 30. desember 2024. EU vedtok i desember 2024 å utsette dette med 12 måneder.
Avskogingsforordningen har til formål å redusere EUs bidrag til avskoging og skogforringelse globalt, samt å redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Forordningen har også betydning for å sikre like konkurransevilkår mellom norsk og europeisk næringsliv.
Forordningen er EØS-relevant, og regjeringen har hatt anledning til å utrede og fremme forslag til gjennomføring i norsk rett. Gjennomføringen er foreløpig ikke fullført, og dersom EU ikke hadde utsatt iverksettelsen, ville Norge fra 30. desember i fjor blitt klassifisert som et «tredjeland» og dermed ikke forpliktet til de samme EUDR-reglene som EU. Dette ville påvirket rammevilkårene for norsk næringsliv i det europeiske markedet og begrenset vårt bidrag til å redusere avskoging. Nå er det fare for at det samme kan skje fra 30. desember i år.
Norske næringslivsaktører har uttalt at de behøver tid til å forberede seg på hvilke regler som skal gjelde for dem, og bygge kapasitet på rapportering og registrering. Næringslivet vil få forpliktelser i henhold til EUDR enten Norge blir tredjeland eller implementerer EUDR som EØS-land, men forpliktelsene vil være av svært ulik art. For å gi næringslivet et halvt år til nødvendige forberedelser bør derfor en norsk avgjørelse komme før sommeren.
Regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en høring med forslag til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen i norsk rett før implementeringen. Ettersom dette ennå ikke er gjennomført, begynner tiden å bli knapp, særlig med tanke på at det også må fattes et vedtak i EØS-komiteen. Statsråden bes derfor redegjøre for om framdriftsplanen gjør det mulig å komme i havn med et endelig vedta om gjennomføring av avskogingsforordningen i norsk rett slik at næringslivet får tid til å forberede seg og Norge unngår tredjelandsstatus fra 30. desember i år.
Først av alt vil jeg understreke at jeg i denne saken arbeider med å få avklaringer på plass så raskt som mulig. Jeg har mottatt flere henvendelser fra ulike virksomheter om avskogingsforordningen, og jeg er klar over at det er svært viktig for norsk næringsliv som blir berørt av forordningen, å vite hvilke regler de skal forholde seg til.
Norske myndigheter tar sikte på å gjennomføre avskogingsforordningen. Det er imidlertid ennå ikke tatt stilling til om forordningen skal gjennomføres i Norge i sin helhet, eller bare for de deler som er omfattet av EØS-avtalen. Delvis gjennomføring vil omfatte de råvarer og produkter i forordningen som er omfattet av EØS-avtalen, dvs. tre, kaffe, naturgummi, hud og skinn av storfe, det meste av kakao-produkter og delvis oljepalme.
Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til hjemmel i jordloven for gjennomføring av forordningen. Høringsfristen er 1. august.
I tillegg er det nødvendig å fastsette en forskrift som gjennomfører avskogingsforordningen, helt eller delvis. Miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen arbeider med utkast til forskrift. Dette arbeidet nærmer seg sluttfasen, og slik forskrift vil antakelig bli sendt på høring om ikke altfor lang tid.
Klima- og miljødepartementet vil fremme en proposisjon til Stortinget om saken, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. En slik proposisjon vil ikke bare handle om Stortingets samtykke til innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen, men også en lovendring i den forbindelse. Jeg er enig med representanten i at det er viktig å få en proposisjon oversendt til Stortinget så tidlig som mulig, slik at Stortinget kan rekke å ta stilling til saken før forordningens regler tar til å gjelde i EU 30. desember 2025. Jeg håper vi i samarbeid mellom regjeringen og Stortinget kan sikre dette.