3 A-er: Ryddig lærebok om forskjeller for de som er mot forskjeller

Den vanskelige balansen

I delen som handler om hvor vanskelig det er å klare seg på offentlige ytelser, kunne argumentasjonen vært mer omfattende. Leseren lærer eksempelvis at «… ei rekke økonomiske sikringsordningar for folk med dei lågaste inntektene er organiserte slik at dei som får stønaden, mistar den igjen så snart inntektene blir for høge».

Selv om Østereng er tydelig på sitt politiske ståsted, ville boken blitt styrket med en runde om hvorfor det ikke er rimelig.

Bokens absolutte styrke er der det belegges at økonomi sikrer større tilgang til å påvirke beslutninger, eget liv og ikke bare hva konklusjonen blir, men hvilke tema som oppfattes som viktige. 

Noe må fagbevegelsen og politikken finne ut av selv.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

I The Roots of American Order (1974) skriver Russel Kirk om hva som skjer med et samfunn dersom mange nok mener det ikke fungerer. Det faller fra hverandre. Hva er vitsen med å betale skatt til en stat som er korrupt eller ikke stiller opp når det trengs? Hvorfor gi til fellesskapet dersom det fellesskapet ikke finnes? På hvilken måte beholder man balansen mellom innsats og bidrag for å opprettholde samfunnslimet mellom de som klarer seg og de som ikke gjør det?

Disse spørsmålene kunne boken utforsket mer. Eksempelvis handler boken mer om nedsiden av å ha lite enn hvordan oppslutningen til et system faller dersom ulikheten mellom folk som også har likt utgangspunkt, midtveis øker, eksempelvis når det gjelder lik arbeidstid eller opplevd likhetsverdi i oppgaver. 

Samvittighetsfull nesten hele tiden

Boken er raust utstyrt med referanser. Det styrker prosjektet og gir troverdighet til argumentasjonen. Men det gir også en fallhøyde, fordi leseren får et forhøyet krav til at forfatteren belegger påstander og argumenter. Når en setning begynner med eksempelvis «sjekkar vi lønnsslipen til Putin», så vil vi gjerne se den lønnsslippen. Påstander som «Vi har fått ei stor auke i talet på veldig, veldig rike personar – og når dei vil seie noko i samfunnsdebatten, ryddar avisene framsider og TV-kanalane sendetid», kunne med fordel vært kildebelagt.

Boken gir en god og begrunnet oppstilling av hvorfor stor økonomisk ulikhet virker negativt på et samfunn. I sine seks veier ut av «forskjellskrisen» kommer Østereng med både konkrete og vanskelige politiske oppgaver. Under overskriftene om å få flere inn i fagbevegelsen eller å styrke velferdsstaten, kan det oppleves som om det mangler noen avsnitt om hvordan. Tvert imot er det et sympatisk trekk ved boken. Noe må fagbevegelsen og politikken finne ut av selv.