Hva er regjeringens vurdering av at Norge nå har betydelig dårligere tollvilkår med USA enn EU, og hvordan har toll-forhandlingene med USA konkret foregått og hva er den videre prosessen?

President Trump har ensidig besluttet å ilegge norske varer er en tilleggstoll på 15 prosent. Denne kommer i tillegg til regulær toll (MFN). Dette er samme praksis som har vært rådende siden 9. april, da Trumps første tilleggstollsatser ble effektuert med en sats på 10 prosent i tillegg til MFN-satsene.

EU har på sin side inngått en avtale med USA, der de får en flat tollsats på 15 prosent. Dette gjelder imidlertid ikke for produkter som har en MFN-toll over 15 prosent. Disse vil få sin opprinnelige MFN-sats.

For produkter som opprinnelig hadde MFN-nulltoll inn til USA vil eksportører fra både Norge og EU bli ilagt 15 prosent toll. Dette gjelder blant annet en del viktige eksportvarer, som fersk laks, nikkel, mange maskiner og instrumenter. For produkter som var underlagt toll ved import til USA før tilleggstollene ble innført, som f.eks. røkelaks, taskekrabbe og tekstiler, vil produkter fra Norge bli ilagt en høyere tollsats enn produkter fra EU. Hvor mye høyere tollsatsene blir for Norge vil altså være avhengig av den opprinnelige MFN-satsen.

Regjeringen tar denne situasjonen svært alvorlig og har over lengre tid hatt en tett og konstruktiv dialog med amerikanske myndigheter om handel og økonomisk samarbeid. Jeg har ansvar for bilateral handel og det overordnede ansvaret i denne saken. Samtalene med USA er ikke tradisjonelle frihandelsavtaleforhandlinger, slik WTO-regelverket legger opp til, men bredere rammeavtaler for videre samarbeid. Det har derfor vært naturlig å arbeide systematisk og bredt for å fremme norske synspunkter og interesser overfor ulike medlemmer i den amerikanske administrasjonen. Det innebærer at statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og jeg jobber med saken i bredt og er involvert i arbeidet opp mot USA. Vi ønsker å komme til enighet, men er tydelig på at det er krevende.