Kan statsråden gi en fullstendig gjennomgang av regjeringens kjennskap til Telenors håndtering av datautleveringer til militærjuntaen i Myanmar?

Det som har skjedd ifm. og i etterkant av militærkuppet i Myanmar den 1. februar 2021 er et tragisk tilbakeslag for Myanmar og medfører store menneskelige lidelser. Jeg tror vi alle har den største medfølelse for befolkningen i landet.

Som eier har staten klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, og departementet følger opp disse i eierdialogen med selskapene. Som forhenværende næringsminister Vestre har gjort rede for tidligere til Stortinget, blant annet i svar på spørsmål fra stortingsrepresentanter om situasjonen i Myanmar, hadde departementet, som aksjeeier i Telenor, en rekke møter og kontaktpunkter med selskapet om situasjonen i Myanmar etter at militærkuppet fant sted, og om hvilke vurderinger og avveininger selskapet gjorde av ulike alternativer. Telenor hadde også kontakt med Utenriksdepartementet.

I henhold til selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det inkluderer også hvordan den krevende situasjonen i Myanmar best kunne håndteres. Telenor har ved flere anledninger vist til at dette var en situasjon hvor det ikke fantes noen gode løsninger, og hvor Telenor ble tvunget til å velge mellom alternativer som alle hadde negative konsekvenser.

Som kjent konkluderte Telenor med at de ikke kunne drive videre i Myanmar på grunn av at det ikke var forenlig med selskapets verdier, internasjonale lover og menneskerettighetene, og selskapet kom etter grundige vurderinger til at et salg var det minst ufordelaktige alternativet.

Telenor har vist til at de ikke kunne utsette ansatte for fare ved å ikke respondere på ordre eller lokale lover, og at å handle i strid med pålegg fra et slikt brutalt regime trolig kunne innebære svært alvorlige konsekvenser. Telenor har også vist til at en sentral del av begrunnelsen for at Telenor ikke så noe annet valg enn å forlate landet, var at fortsatt tilstedeværelse ville kreve at Telenor Myanmar aktiverte overvåkingsutstyr (til bruk for myndighetene), og at aktivering av slikt utstyr ville være i strid med selskapets verdigrunnlag og underlagt norske og europeiske sanksjoner.

Som eier er vi opptatt av at selskapene utviser åpenhet om vesentlige forhold knyttet til selskapets drift. Det er imidlertid selskapet som må vurdere hvilken åpenhet selskapet kan utvise i ulike situasjoner, herunder knyttet til datautleveringer. Selskapet opplyser i den forbindelse at alle mobilselskaper som har lisenser får løpende forespørsler med krav om utlevering av data, også i Norge, og at når det gjelder det antall utleveringer som det også vises til i begrunnelsen for spørsmålet, så omfatter dette antallet i Myanmar for perioden 2015-2021, og ikke for perioden etter at militærkuppet fant sted.