Alaska-toppmøtet: Min gamle venn har lagt en plan med Putin
Vi har kjent hverandre i 50 år. Delt middager og lange samtaler i København og Moskva. Nå er min gamle, dansktalende venn i Kreml en av Putins mest betrodde rådgivere og delaktig i en «fredsplan» som risikerer å selge Ukraina for småpenger, skriver den danske journalisten Samuel Rachlin.


Samuel Rachlin
Journalist og forfatterESSAY: Jurij Usjakov, president Putins utenrikspolitiske rådgiver, så ikke ut som en mann i sitt ess – eller en mann som nøt øyeblikket og oppmerksomheten foran TV-kameraene.
Han var famlende og nølende da han erklærte at samtalen mellom Putin og president Trumps utsending, Steve Witkoff, hadde vært «svært nyttig og produktiv og hovedsakelig handlet om Ukraina-krisen». Askegrå i ansiktet og med gispende pust.
Han tilføyet helt uforståelig at man også hadde diskutert mulighetene for strategisk samarbeid mellom USA og Russland. Ja vel, men hva dreide det seg om?
Og så avsluttet han med å si at «fra vår side ble det spesielt overbrakt noen signaler om Ukraina, og vi mottok tilsvarende signaler fra president Trump.»
Ja vel, men hva betyr det? Hva lå bak det snirklete diplomatspråket og kodeordene? Scenen var satt for en storpolitisk forestilling som minnet mer om en danse macabre enn om diplomati.
Dagen etter avslørte Usjakov at man var blitt enige om et møte mellom Putin og Trump, og at president Zelenskyj også skulle være med. På en eller annen måte. Kanskje. Kanskje ikke. Når og hvis noen av de russiske betingelsene ble oppfylt. Hvis og hvis...
Samuel Rachlin er en dansk journalist og forfatter til flere bøker om Russland.
Han er født i Pokrovsk i det daværende Sovjetunionen og kom som niåring til Danmark.
Rachlin snakker flytende russisk og har blant annet jobbet som korrespondent i både Moskva og Washington.
President Trump hadde nok en gang glemt sine ultimative krav og tidsfrister og ville heller skape inntrykk av suksess og store fremskritt. Og som ved tidligere møter ga han innrømmelser og fordeler til Putin før forhandlingene var startet.
I stedet for sanksjoner fikk Putin et toppmøte. I Alaska. Tilsynelatende uten motkrav og uten innrømmelser fra Moskva. God deal. For Putin. Én-null til Russland på forhånd.
Ukraina selges for småpenger
To dager senere ble det klart at det er snakk om et toppmøte mellom Putin og Trump uten Zelenskyj. Imens flyr russiske droner og missiler inn over landet, og ukrainerne løper for livet og søker ly, som de har gjort i tre og et halvt år. Virkelig god deal.
Det strategiske samarbeidet Usjakov hintet om bak det diplomatiske tåkepratet, viste seg å handle om hvordan Putin og Trump skulle styre og regjere utenom Zelenskyj og de europeiske lederne og trumfe gjennom de løsningene som passet dem. Akkurat som i de gode gamle dager, da de tre store – Roosevelt, Churchill og Stalin – møttes i Jalta i 1945 og delte verden mellom seg. Nå var det bare de to store alfahannene.
Og samtidig fortsetter Putins tropper å angripe og drepe så mange ukrainere som mulig – både på slagmarken og i byene. Ukraina blør og brenner, tusenvis drives igjen på flukt fra land og by.
Trumps diplomati og forhandlingsstrategi er et mysterium for de fleste.
Samuel Rachlin
Journalist og forfatter
Trump bedyret etter møtene i Moskva at det ble gjort store fremskritt. Det hadde han på sett og vis rett i, sett med russiske og amerikanske øyne. Trump holdt utsalg og solgte Zelenskyj og ukrainerne for småpenger, som han hadde gjort et par ganger før.
Forhandlingsforløpet var så tåkete og forvirrende at Trumps utsending Steve Witkoff, en eiendomsmagnat fra New York, innrømmet at han hadde misforstått hva som ble sagt under det tre timer lange møtet med Putin. Da sto det to-null til Russland.
The Wall Street Journal rapporterte at Putin foreslo en totrinnsplan: Ukrainerne trekker seg helt ut av Donetsk, og deretter fryses frontlinjene, mens Trump og Putin avtaler en fredsplan som først etterpå diskuteres med Zelenskyj.
Putins forslag er at Ukraina skal gi opp en forsvarslinje kjent som «festningsbeltet». Ifølge det anerkjente Institute for the Study of War har ikke Russland midlene til å bryte gjennom det beltet på egen hånd.
Dette beltet skal Ukraina gi opp uten å få noen sikkerhetsgarantier i retur. Den strategien kalles: «Selg Ukraina for småpenger».
Trumps egen oppsummering: «Europa vil ha fred. Europeiske ledere vil ha fred. President Putin, tror jeg, vil ha fred, og president Zelenskyj vil ha fred.» Det er Trumps verbalisering av småpenger, med utsøkt sans for språklig presisjon.
Et gjenskinn av Jalta
En høytstående europeisk diplomat forlanget anonymitet da jeg spurte hva han ventet seg av det kommende toppmøtet.
«Toppmøtet vil stå igjen som et møte mellom to ledere som avskriver den rettsbaserte internasjonale dagsordenen,» svarte han. «Ingen av dem anerkjenner Den internasjonale straffedomstolen. Så de blåser i at Putin er etterlyst for krigsforbrytelser i Ukraina. Trump er kun interessert i penger, og Putin kun i makt for å gjenreise imperiet.»
Diplomaten bemerket at Alaska var et interessant, symbolsk sted, fordi det også er resultatet av et landbytte – mellom USA og Russland. Og han tilføyet: «Uansett utfall vil dette møtet bli stående som symbolet på oligark-veldets styring og oppdeling av verden, som et gjenskinn av Jalta 1945 i deres egen fantasi.»
Trump farer opp som en løve og faller ned som en malende katt.
Samuel Rachlin
Journalist og forfatter
Han la også til at det nå var opp til Europa og Ukraina å avgjøre om man – som etter Chamberlain i München i 1938 – hadde kjøpt nok tid til å «live to fight another day», eller om sjansen var forspilt, og toget hadde gått.
Trumps diplomati og forhandlingsstrategi er et mysterium for de fleste. Den store deal makeren sjonglerer, presser, dytter, spiller med musklene og manipulerer med sitt diplomatiske universalmiddel – tollsatser som både trussel og lokkemiddel rettet mot Russland og Russlands handelspartnere.
Tanken er å banke sine motstandere og partnere på plass – og samtidig fylle USAs statskasse. Pisk og gulrot opphøyd til diplomatisk mesterklasse med penger som omdreiningspunkt.
Trump farer opp som en løve og faller ned som en malende katt, og begynner å selge ut for å tekkes sin motpart. Selv demokrater blant politiske insidere i Washington vil ikke utelukke at det kan ende med at Trumps manøver krones med suksess.
Toppmøtet bidrar til å gjøre Putin stueren
Hans andre strategi er det psykoterapeuter spesialisert i narsissisme kaller «love-bombing».
Det skjedde også under Trumps toppmøte med Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un, som ble overøst med smiger og kjærlighetserklæringer. Ingenting kom ut av det møtet og de forhandlingene – og Nord-Korea fortsatte ufortrødent med sitt atomprogram. Samme mønster gjentar seg i hans bromance med Putin.
Toppmøtet er i seg selv en seier for Putin, som har hatt status som paria siden han gikk til krig mot Ukraina i 2022. Det er med på å gjøre Putin stueren og signaliserer at man – til tross for krigsforbrytelser og anklager om folkemord begått mot Ukraina – likevel kan møte et statsoverhode som er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen.
Putin husker utvilsomt hvordan Trump i 2018 forsikret at han stolte mer på Putin enn på sine egne etterretningstjenester.
Samuel Rachlin
Journalist og forfatter
Det er ikke å ta Putin til nåde, men det er en slags renvasking av en diktator dekket i blod til over albuene. En siktet krigsforbryter som de vestlige allierte er enige om å holde ute og isolere som en paria.
Trump har en klippefast tro på at han besitter evner som setter ham i stand til å oppnå resultater ingen andre kan matche.
Putin husker utvilsomt hvordan Trump under en pressekonferanse i Helsinki i 2018 forsikret at han stolte mer på Putin enn på sine egne etterretningstjenester. Det styrker den gamle KGB-agentens tro på at et toppmøte er den beste måten å oppnå de mål Moskva har satt, og få gjennomslag for de krav Putin fra starten av krigen har omtalt som ufravikelige grunnbetingelser.
En fredsavtale på de vilkårene betyr at Ukraina må avvæpnes, være nøytralt, frasi seg områdene Russland har okkupert, og garantere at de ikke søker medlemskap i Nato.
Russland krever også at styret i Kyiv må være Moskva-vennlig og respektere rettighetene til de russisktalende minoritetene. Alle disse kravene inngår som et mantra i de grunnbetingelsene Putin og Usjakov konsekvent viser til. Moskvas nøkkelord her er denazifisering.
I Peter den Stores fotspor
Både russiske og utenlandske Putin-kjennere sier at det i virkeligheten slett ikke er territorium det handler om for Putin. En av dem er den amerikanske forfatteren og journalisten Anne Applebaum, som sier at Putin ikke trenger noen hundre ekstra kvadratkilometer.
«Hans mål er ideologiske, og han ønsker å ødelegge hele Ukraina og innlemme det som en del av sitt gjenoppståtte russiske imperium – og bruke seieren til å undergrave Nato og EU,» sier hun i innledningen til en av sine podkaster. Putin selv har tidligere i sommer slått fast at hele Ukraina tilhører Russland.
Det er ubestridelig at det er dette Kreml står for, men poenget er at det er forankret i Russlands grunnholdning og historiske selvforståelse som et imperium, der territorium betyr alt – og som har gjort Russland til det det er i dag: Verdens største landområde, basert på ett styrende prinsipp eller én doktrine – nemlig at det Russland én gang har hatt kontroll over, forblir russisk for alltid.
Det er derfor Putin identifiserer seg med Peter den Store, som han sier aldri dro på erobringstokt, men bare tok tilbake det som opprinnelig hadde vært under russisk kontroll. Han legger til at det er falt i Russlands historiske lodd å følge i Peters fotspor.
Dette er Putins politiske credo og misjon, og det er hva sovjetstyret holdt fast ved etter andre verdenskrig i Øst- og Sentral-Europa – inntil det sovjetiske imperiet gikk i oppløsning. Med to unntak: Østerrike og Bornholm.
Men Moskvas okkupasjon og annektering av Königsberg, den nåværende Kaliningrad-eksklaven, er den konstante påminnelsen om doktrinens forankring i russisk politikk og tenkning.
Mitt vennskap med Jurij er lagt på is
Putins krig mot Ukraina er det ultimate eksempelet på implementeringen av doktrinen: «Vi går ikke på erobringstokt, vi tar bare tilbake det som opprinnelig var vårt.»
Putin selv legitimerer det med at russere og ukrainere er ett folk, og at Ukraina ikke eksisterer som nasjon. I Putins forestillingsverden er det ikke langt fra formelen til Kremls neste imperialistiske devise: «Vi er alle russere!»
Det finnes mange russere som kaster lange blikk mot Alaska på den andre siden av Beringstredet. Det er kun 80 kilometer fra bredde til bredde.
Den dagen jeg satt foran TV-skjermen og Jurij Usjakov dukket opp med sitt flakkende, livstrette blikk for å fortelle verden hva som akkurat hadde skjedd i Kreml mellom Putin og Witkoff, hadde jeg lyst til å rope til ham gjennom skjermen: «Hei, Jurij, tror du selv på det du sier? Forstår du selv hva du sier? Vanlige dødelige forstår ikke et kvekk av det du sier.»
Jeg får nøye meg med å se Jurij på TV-skjermen. Og skrike så høyt jeg kan.
Samuel Rachlin
Journalist og forfatter
Jurij Usjakov og jeg er dus. Vi er jevnaldrende og har kjent hverandre i omtrent 50 år, siden han var på den sovjetiske ambassaden i København. Først som 1. ambassadesekretær og senere som ambassaderåd.
Han snakker flytende dansk, og vi pleide å snakke både dansk og russisk når vi møttes i København, Moskva og i Washington, hvor han var Russlands ambassadør.
Det var Putin som utnevnte ham til posten i Washington, og ti år senere hentet ham tilbake som sin utenrikspolitiske rådgiver. En stilling han nå har hatt i 17 år som en av Putins mest betrodde rådgivere.
Vårt vennskap har gått opp og ned i takt med opp- og nedturene i forholdet mellom Russland og Vesten. Akkurat nå har det vært nedfrosset siden 2014. Siden den gang har vi ikke vært på talefot eller gått våre sedvanlige turer til yndlingsbarer og lunsjrestauranter når Jurij har besøkt København – en by han har elsket siden han var her som ung diplomat.
Putin er i gang med å ta tilbake det som opprinnelig var russisk. Først Krim i 2014 og siden 2022 hele Ukraina. Akkurat nå er det ikke grunnlag for kontakt eller lunsj på Husmanns Vinstue i Larsbjørnsstræde.
Jeg får nøye meg med å se Jurij på TV-skjermen. Og skrike så høyt jeg kan.
---
Dette essayet ble først publisert i danske Altinget. Det er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.

Vladimir Putin
