Hvorfor la noen uten erfaring ha ansvaret for nye arktiske krigsskip, når vi kan se til Norge?

Det er uforståelig at man tilrettelegger byggingen av fremtidens krigsskip med assistanse fra en leverandør som aldri før har levert et slikt produkt. Erfaring er en viktig egenskap i skipsbygging, og den finnes absolutt ikke hos Semco Maritime, noe som er bekymringsfullt. I tillegg kommer det å sikre nødvendig faglig kompetanse i form av skipsbyggere, samt annet teknisk personale, som for eksempel ingeniører med faglig spesialkunnskap. 

De tre inspeksjonsskipene i Knud-klassen ble bygget for mer enn 15 år siden ved Karstensens skibsværft i Skagen, som fikk skrogene bygget på et verft i Polen, som man gjennom flere år hadde samarbeidet svært godt med. Seksjonene til skrogene til våre fregatter, som ble bygget ved Lindøværftet fra 2008 til 2011, ble primært bygget i Estland og Litauen, så vi har tidligere med positiv erfaring produsert krigsskip ved hjelp av utenlandske leverandører. 

En slik modell kan fortsatt brukes, og hvis man ser mot Nord-Jylland i form av Frederikshavn og Skagen, finnes det allerede to verft i disse byene, som har svært lang erfaring av konstruksjon og vedlikehold av krigsskip. Det ville unektelig vært mer logisk å bygge videre på denne ekspertisen, i stedet for å starte fra bunnen konstruksjonsmessig, slik tilfellet vil være i Esbjerg.

Ifølge det foreløpige forslaget fra konsortiet bak de nye skipene forventes det at det første skipet av totalt tre skip vil være klart i 2029. Det er regjeringens mål at den nye store danske opprustningen skal skje så snart som mulig, med slagordet «Kjøp, kjøp, kjøp». Det virker som om dette hastverket overstyrer rasjonelle beslutningsprosesser i Forsvaret. 

En mulig løsning for å få fremtidige krigsskip levert så snart som mulig, kunne være at Danmark tar kontakt med våre nordiske venner i Sverige, Norge og Finland. Sistnevnte land er allerede i gang med å bygge krigsskip, inkludert skip for arktiske forhold.

Det ville være opplagt å lene seg på denne erfaringen og for eksempel få leveranse av arktiske krigsskip av Jan Mayen-klassen, som nordmennene allerede har bygget tre av i løpet av de siste par årene. 

På sikt skulle jeg gjerne ønske at vi får utarbeidet en seriøs plan for hvordan vi igjen kan produsere krigsskip hjemme i Danmark til eget bruk.

Hans Otto Holmegaard Kristensen
Skipsteknisk ekspert

Skipene er bygget for Polarklasse 6, slik at de kan operere i isfylte farvann og dermed oppfylle kravene som danske arktiske skip må oppfylle. De er imidlertid omtrent 20 meter for lange, men selve konseptet kan trolig tilpasses den maksimale lengden på cirka 120 meter som vil gjelde for grønlandske havner.

Hvis vi kunne lene oss på denne norske ekspertisen og bruke deres grunnleggende skipsdesign, samt la skipene bygges i Norge, ville vi kunne redusere design- og byggeprosessen betraktelig for skip til det danske sjøforsvaret. Ifølge uformelle kilder vil det norske verftet som har bygget Jan Mayen, kunne levere den første enheten om 2,5 år. Med en slik løsning vil også den store utgiften til designoppgaven hos OMT bli redusert – et beløp som det i Danmark nå er satt av mer enn 700 millioner danske kroner til.

Avslutningsvis må det sies at grunnideen om at Danmark på sikt kan gjenoppstå som en skipsbyggingsnasjon i prinsippet er fornuftig, da vi har mange års tradisjon for å være en skipsbyggingsnasjon, men dessverre er vi i dag veldig langt fra den visjonen, noe vi på nåværende tidspunkt bare må erkjenne. 

På sikt skulle jeg gjerne ønske at vi får utarbeidet en seriøs plan for hvordan vi igjen kan produsere krigsskip hjemme i Danmark til eget bruk – og for øvrig også konvensjonelle skip. Det vil kreve en virkelig stor satsning på utdannelse av blant annet skipsbyggere og en rekke mellomteknikere/håndverkere til den konkrete byggingen av skipene.

Det vil også kreve en systematisk tilrettelegging av utdannelse av skipsingeniører som vil ha den omfattende spesialistkunnskapen som kreves for bygging av slike skip. Det er vi ikke akkurat nå, da det tar tid å bygge opp slik kunnskap, både på Danmarks Tekniske Universitet, men også for eksempel hos Martec i Frederikshavn, hvor man nå også tilbyr utdannelse til skipsingeniør.

Bevar derfor håpet, men vær realistisk tidsmessig i den nåværende presserende situasjonen, og så må Danske Maritime ha lykke til med å få samlet alle gode maritime krefter for oppgaven fremover.

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.