Russlands forhandlingsteater fortsetter – det samme gjør krigen

Våpenhvile som informasjonsvåpen

Så lenge ikke Russland får alle «rotårsakene» til krigen adressert, ting ikke endrer seg drastisk på slagmarken i ukrainsk eller russisk favør, eller USA (med Europa) påfører Russland et betydelig større press, så kan ikke vi forvente at forhandlinger på mirakuløst vis skal sette i gang.

Russland er ikke en gang villig til å inngå en midlertidig våpenhvile – og dette til tross for enorme tapstall på slagmarken. 

Russland er ikke en gang villig til å inngå en midlertidig våpenhvile.

Karen-Anna Eggen
Spaltist

I stedet brukes utsagn og lovnader om våpenhvile og samtaler som et informasjonsvåpen.

At Putin for eksempel trakk frem Istanbul som «forhandlingssted» for fredssamtaler med Ukraina i pressekonferansen sin forrige søndag er ikke tilfeldig. Forslaget bør leses som et kynisk forsøk på å minne om at Ukraina – med europeisk støtte – torpederte forhandlingene i 2022.

Dette har vært del av en desinformasjonskampanje Russland har brukt mye tid på å fronte det siste året.

Fjernet fra den russiske fortellingen er at Russland også i 2022 fremmet uakseptable krav til Ukraina. Ei heller nevnes det at videre samtaler i Istanbul ble umulig for Ukraina når de russiske massedrapene på sivile, blant annet i Butsja, begynte å dukke opp.

Russlands nedlatende syn på Ukraina som forhandlingsmotpart ble videre forsterket av at Kreml sendte lettvektere til Istanbul. Trump er kanskje ikke så nøye med å sende diplomatiske tungvektere inn i slike møter – men Putin har tvert imot i løpet av våren sendt sine dyktigste. At han ikke gjør det nå er nok et tegn på at uttalelser om våpenhvile er et spill for galleriet vis-à-vis USA.

Europeisk egeninteresse

Den gode nyheten er at EU kjører gjennom med nye sanksjonspakker. Europa ruster opp – og mange gode tiltak til støtte for Ukraina styrkes.

At USA i hvert fall åpner for at Ukraina kan kjøpe våpen er også et godt signal, men ikke noe som kan garanteres i lengden med Trumps stadige frem og tilbake. 

Det som nå trengs, er evne til å presse Kreml der det faktisk svir.

Karen-Anna Eggen
Spaltist

Hvis målet er at Ukraina skal bestå, så må de få mer og bedre støtte som kan omsettes til slagkraft umiddelbart.

Balansegangen vis-à-vis USA er ikke enkel, men europeisk egeninteresse bør være på plass. Det pekes nå på at Russland fyller opp lagrene sine med nye missiler og utstyr heller enn å sende til frontlinjen. Bilder av russiske soldater på esler ved fronten i mangelen av skikkelig utstyr har sjokkert, men speiler Putins vilje til å sende tusenvis i døden slik at krigen kan opprettholdes. Det beste utstyret spares trolig med en eventuell større konfrontasjon med Europa i tankene.  

Russland er en brutal aktør, men ikke vanskelig å forstå. Kreml skjønner maktas språk og setter uten skrupler maktbruk og desinformasjon bak sine politiske målsettinger.

Det som nå trengs, er evne til å presse Kreml der det faktisk svir. Ukraina produserer allerede 40 prosent av eget materiell og ammunisjon, men de trenger mer inn i krigsmaskinen. Det sterkeste presset på Russland ligger i Ukraina – som enn så lenge utkjemper kampen for oss alle. Det kan ikke Europa eller Norge ta for gitt.