%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tobias Drevland Lund svarer 
Astri Aas-HansenHva gjør regjeringa for å bekjempe hatefulle ytringer i lys av at den siste tiden har foregått flere aksjoner som ser ut til å være utført av en eller flere høyreekstreme grupperinger?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva gjør regjeringa for å bekjempe hatefulle ytringer i lys av at den siste tiden har foregått flere aksjoner som ser ut til å være utført av en eller flere høyreekstreme grupperinger?
I KV 15. mai, kun et par dager før feiringen av grunnloven vår og Norges nasjonaldag, og en uke etter 80-årsjubilet for Norge sin frigjøring fra Tyskland i 1945, kunne vi se at det hadde blitt hengt opp klistremerker med hakekors og påskrift som "Norge for nordmenn" blant annet i Kragerø. Dette ble blant annet gjort ved Kragerø læringssenter, hvor flere innvandrere går på skole for å delta på introduksjonsprogram og voksenopplæring. Dette har skapt sterke reaksjoner i kommunen og ordføreren har anmeldt forholdet.
I tillegg ble Rødt sitt kontor i Skien utsatt for hærverk i Skien tidligere samme uke, hvor det blant annet ble tagget et hakekors på vinduet. Uten å spekulere i hvem eller hva som står bak, understreker dette behovet for å bekjempe hatefulle ytringer når de forekommer og kampen mot rasisme og nazisme er på ingen måte vunnet. Derfor vil det være interessant å høre statsrådens tanker om hvordan slike hatefulle ytringer best kan bekjempes for å sørge for at alle landets innbyggere uavhengig av opphav, skal kjenne på både trygghet og tilhørighet.
Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge – uten å frykte hets eller vold for den man er. Dersom noen føler de må begrense seg eller ikke tør å delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for vårt demokrati.
Hatkriminalitet er særlig alvorlig for dem som rammes av den direkte. Samtidig bidrar hatkriminalitet til å skape frykt og utrygghet i hele grupper av befolkningen. Det kan omfatte alle typer lovbrudd, som for eksempel hatefulle ytringer, skadeverk, trusler og vold.
Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig kriminalitet.
Politiet arbeider for å bygge kompetanse om hatkriminalitet, og være i stand til å avdekke, forebygge og bekjempe slik kriminalitet uansett hvor i landet den inntreffer.
Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. Fra 2021 er det satset ytterligere på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansemiljøet er organisatorisk lagt til Oslo politidistrikt, men er gitt en nasjonal funksjon. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse innen fagområdet og kan veilede i konkrete saker. Kompetansen skal omfatte ulike deler av politiets arbeid; forebygging, etterretning, dialog og tillitsskapende arbeid, etterforskning og påtalebehandling. I tillitsperspektivet fokuseres på fornærmede og benyttes Trygghetsprogrammet og Støttesenteret for kriminalitetsutsatte.
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet gjennomførte i 2023 nasjonal opplæring. Politidistriktene har blitt bedt om å sette sammen et team i hvert distrikt som i størst mulig grad favner alle sider ved politiets arbeid. Teamene har fått opplæring innen hatkriminalitet av kompetansemiljøet og skal selv sørge for videre kompetanseheving i eget distrikt (etter train the trainers-prinsippet).
Politiet prioriterer hatkriminalitet høyt, og alle anmeldte saker skal som utgangspunkt etterforskes. Det er derfor viktig at hatkriminalitet anmeldes, slik at vi kan følge opp de som er utsatt for hatkriminalitet og bidra til at hatkriminalitet i samfunnet kan motvirkes. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet er styrket i 2024, blant annet for å videreutvikle arbeidet med analyse av hatkriminalitet. Det forventes økt kapasitet til å gi politidistriktene kompetanseheving og veiledning, og etterforskning av hatkrimsaker.
Arbeidet mot hatkriminalitet er et fellesskapsansvar, som både samfunnet og politiet tar på alvor. Både bekjempelsen og forebyggingen av hatkriminalitet krever innsats fra flere etater.
