

Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse– Sånn snakker en kommunist! utbasunerte Bård Hoksrud (Frp) i stortingssalen tirsdag.
Han hadde nettopp hørt Seher Aydar redegjøre for Rødts syn på Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Aydar tok seg ikke synlig nær av Hoksruds beskrivelse av henne. Derimot fortsatte hun å advare mot private selskaper som grabber til seg offentlige penger, og helseforetak som bare tenker på kroner og ikke på mennesker.
Du har garantert hørt det før. Og Hoksrud og Aydar var ikke de eneste som hadde tatt med seg sine politiske kjepphester inn i stortingssalen. Alle som deltok i den lange debatten om den viktigste planen for helsetjenesten de kommende fire årene, hadde tatt med seg minst én kjepphest hver.
Det er sånt som stikker kjepper i hjulene for et tverrpolitisk forlik om fremtiden til det norske helsevesenet.
Kjepphest med to underarter
Kjepphestene finnes i mange farger og størrelser og alle politikere liker å gi dem frie tøyler. «Fritt behandlingsvalg» heter den ene. Den tas frem både av venstre- og høyresiden, henholdsvis som ris bak speilet eller gyllen løsning på de stadig lengre ventetidene.
«Private aktører» er en annen kjepphest som eies på tvers av hele det politiske spekteret. Denne kjepphesten kan også deles inn i to underarter: Kommersielle aktører og ideelle aktører. Høyre og Frp liker forsåvidt begge typer, mens KrF og Venstre har mest til overs for den ideelle.
Alle stiller til start i det politiske kappløpet med sine kjepphester.
Ap har på papiret et noe anstrengt forhold til private aktører (hvert fall de kommersielle), men forsøker å være pragmatisk i møte med de økende helsekøene. SV og Rødt ønsker i hovedsak å holde de private så langt unna pasienter som mulig.
Alle stiller til start i det politiske kappløpet med sine kjepphester, fullt klar over at de i realiteten står overfor den samme hovedmotstanderen: Et helsevesen i krise.
Utstrakt høyrehånd
Samtlige partier erkjenner at vi har store problemer som må løses i årene fremover. Befolkningen blir eldre, det er allerede vanskelig å få tak i nok helsepersonell og folks forventninger til hva helsevesenet skal tilby dem, blir stadig større.
Likevel velger partiene å jage rundt på hver sin kjepphest inne i stortingssalen.
Høyre inviterte riktignok regjeringen til et bredt helsepolitisk forlik da planen ble lagt frem i april. Men det burde ikke komme som en overraskelse at Ap og Sp ikke tok imot den utstrakte høyrehånden. Til det er helsepolitikk for viktig for alle partier.
Helse er alltid på topp 3-listen over hvilke saker som betyr mest for velgerne. Dermed er alle partier tjent med at de politiske skillelinjene i helsepolitikken kommer tydelig frem – og av og til overdrives – i kommunikasjonen med velgerne.
Bakst og kvinneros
– Venstre sitter ikke i helsekomiteen. Derfor er det interessant å følge denne debatten fra utsiden, sa Alfred Bjørlo (V) da det ble hans tur.
– For dette er jo en debatt som i prinsippet handler om alt i norsk helsevesen, og at alt henger sammen med alt. Det gir også uendelige muligheter til å la debatten skjære ut i sidespor ut fra hvert parti sin ideologiske overbevisning.
Høyre hadde tatt med seg en hel flokk kjepphester til debatten.
Den erkjennelsen stoppet ikke Bjørlo fra å vise frem sin egen kjepphest, eller ideologiske overbevisning om man vil. Han kritiserte SV og Rødt for å hate private og regjeringspartiene for å ikke like private godt nok.
Høyre, som har tre medlemmer i helsekomiteen, hadde tatt med seg en hel flokk kjepphester til debatten. Ikke bare vil de ha en egen nasjonal helse- og sykehusplan, som de fireårige planene het under Solberg-regjeringen. De har heller ikke kommet over at de ikke fikk støtte til å tvinge regjeringen til å lage en egen stortingsmelding om kvinnehelse.
Dette til tross for at Norske Kvinners Sanitetsforening var så fornøyd med politikernes jobb med å ha fått mer kvinnehelse inn i planen at de delte ut bakst og ros til dem før møtestart.
Kvinnehelse virker for øvrig å være en ganske ny, men populær kjepphest for politikerne. Alle nevnte dette underprioriterte området, inkludert Bård Hoksrud, som elsker å minne SV om alle forslagene – han som mann – har kommet med, og som SV ikke støtter.
58 ganger Finnmark
– Alle som er i denne salen vet hvorfor jeg er her, sa Irene Ojala (Pasientfokus) i sitt innlegg.
Når det kommer til kjepphester, er Ojala Stortingets førstejockey.
Det kan være vanskelig å få øye på hva som er ideologien til Pasientfokus, men når det kommer til kjepphester, er Ojala Stortingets førstejockey. Hun gikk til valg på akuttsykehus i Alta, noe hun foreløpig ikke har klart å få nok støtte til.
– Jeg er her fordi de største politiske partiene ikke har forståelse for kvinners rettigheter til å føde i trygge omgivelser. Det ser vi i dag i debatten. Narvik nevnes, Lofoten nevnes, Sámi klinihkka i Karasjok nevnes, men alle hopper over Alta. Selv om de vet hvorfor jeg er her på Stortinget.
Selv om alle hoppet over Alta i debatten, er Alta nevnt 37 ganger og Finnmark 58 ganger i merknadene fra komiteen. Til sammenligning er Oslo nevnt sju ganger.
Karthago bør ødelegges
Etter nesten to timer var det endelig helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sin tur. Også han har sine kjepphester (eller talepunkter):
- Vår felles helsetjeneste
- Våre flinke fagfolk
- Den beste hjelpen når du trenger det
- Likeverdige tjenester over hele landet
- Utjevne sosiale forskjeller
Cato den eldre, en romersk offiser, statsmann og forfatter, er sannsynligvis verdens mest kjente kjepphest-rytter. Han avsluttet alltid innleggene sine i det romerske senatet med at «ellers mener jeg at Karthago bør ødelegges», samme hva som var tema for debatten.
Dagens norske politikere er heldigvis litt mindre ensporet enn Cato. Men kanskje hadde helsedebatten blitt litt mer fruktbar hvis de klarte å legge vekk kjepphestene sine litt oftere.

Bård Hoksrud

Seher Aydar
