Er helseministeren villig til å bruke ledig kapasitet hos spesialister på kvinnehelse fra private klinikker for å redusere køene og ventetiden i det offentlige?

Representant Hjemdal tar opp et viktig tema, nemlig oppfølgingen av kvinners helse etter fødsel. Dette er et tema som regjeringen tar på alvor.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen inneholder anbefalinger knyttet til oppfølging og eventuell behandling av fødselsrifter og bekkenrelaterte smerter og urinlekkasje. Den offentlige helsetjenesten tilbyr svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom primærhelsetjenesten (helsestasjon og fastlege) og sykehusenes kvinneklinikker og fødeavdelinger. Alle kvinner har rett til oppfølging etter fødsel, og det anbefales minimum én barselkontroll 6–8 uker etter fødsel der både fysisk og psykisk helse skal vurderes. Kvinner med behov for oppfølging som følge av bekkenrelaterte problemer eller urinlekkasje, følges gjerne opp av fysioterapeut i kommunen. Hos fysioterapeut med avtale med kommunen betaler pasienten kun egenandel.

Representanten Hjemdal viser i sitt spørsmål til at det er lange ventetider i det offentlige. Tall fra de regionale helseforetakene per 24. juni i år viser at ventetidene for påbegynt helsehjelp nå er tilbake på 2019-nivå. Andelen pasientavtaler som ikke holdes innen planlagt tid, er også redusert. Ventetiden for helsehjelp innen kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp var i første tertial 2025 på omtrent samme nivå som i samme periode i 2024, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Nye tall vil bli publisert 21. oktober (for oppstart av helsehjelp) og 28. oktober (for andel med passert planlagt tid).

Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1501 (2024-2025) fra representanten Hjemdal fra mars i år, hvor jeg opplyste om hvilke tiltak de regionale helseforetakene har iverksatt for å utvide kapasiteten når det gjelder behandling av kvinnehelserelaterte tilstander – enten det er ved kjøp av privat kapasitet eller ved å utvide kapasiteten i egenregi.

Regjeringen er positiv til at sykehusene samarbeider med private aktører så lenge det skjer på de offentlige sykehusenes premisser. Å få mest mulig nytte for pasientene må være det overordnede målet, og det kan variere om det løses best ved kjøp av privat kapasitet eller ved å styrke behandlingskapasiteten i sykehusene. Fagområdet gynekologi og fødselshjelp er videre godt dekket innenfor avtalespesialistordningen i de fire regionale helseforetakene. I 2024 brukte de regionale helseforetakene 1,4 mrd. kroner på privatpraktiserende spesialister med avtale (avtalespesialister). Å kjøpe privat kapasitet løser imidlertid ikke den grunn-leggende utfordringen med mangel på fagfolk i den samlede helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen er opptatt av at kvinner skal ha en god og trygg oppfølging i tiden etter fødsel. Derfor har jeg nylig lagt fram en liste med ti grep for en bedre fødselsomsorg. Listen er en oppfølging av innspillmøte 3. juni i år med 14 fagforeninger og brukerorganisasjoner, som kom med innspill om hva som kan gjøres for å forbedre fødselsomsorgen.

Et konkret innspill i møtet var knyttet til at anbefalingene om behandling av underlivsskader etter fødsel ikke var gode nok, særlig rifter grad 1 og 2. I forbindelse med revidering av Helsedirektoratets retningslinje om barselomsorg, bør det derfor gjøres en faglig oppdatering av rådene. Jeg vil følge dette opp.

Jeg viser også til at regjeringen vil utrede modeller for en mer sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, med bedre overganger mellom kommunale tjenester og sykehus. Dette er et prioritert område for videre utvikling, blant annet gjennom regjeringens arbeid med en ny helsereform.