Manglende hastverk i totalberedskapsmeldingen
Totalberedskapsmeldingen representerer et viktig skritt i riktig retning, men det er skuffende at regjeringen har valgt å se bort fra sentrale forslag fra Totalberedskapskommisjonen, skriver Børre Rikardsen, sikkerhetsrådgiver i Advansia og sekretariatsmedlem i Totalberedskapskommisjonen.
Børre Rikardsen
Sikkerhetsrådgiver, Advansia, oberst (P), sekretariatsmedlem, TotalberedskapskommisjonenRegjeringen har lagt frem den lenge ventede totalberedskapsmeldingen, og det er på høy tid. I en verden preget av krig, økende uro, sammensatte trusler og klimakrise, har Norge et behov for en helhetlig tilnærming til beredskap, og meldingen representerer et vendepunkt for Norges totalberedskap.
Det mest oppløftende med meldingen er at regjeringen endelig ser ut til å ha tatt inn over seg alvoret i situasjonen, og erkjenner at vi må planlegge for en ny tid – ja, sågar krig. Mens tidligere versjoner av samfunnssikkerhetsmeldingen har vært tilbakeskuende og fri for aktive verb, er denne en fremadskuende melding med mange tiltak. Meldingen bygger på Totalberedskapskommisjonens rapport og inneholder over 100 ulike tiltak.
Mange av forslagene krever ytterligere utredning og konkretisering og overlates i praksis til neste regjering.
Børre Rikardsen
Sikkerhetsrådgiver og sekretariatsmedlem
Flere av disse tiltakene er konkrete og lovende:
- Økning av antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000 over åtte år.
- Mål om 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030.
- Lovfesting av beredskapsråd i alle kommuner og regioner.
- Lov om beskyttelse av samfunnsviktige virksomheter (innføring av NIS2 og CER-direktivene).
Det er lett å kritisere regjeringen for å ikke gjøre nok, men sammen med den nye langtidsplanen for Forsvaret, viser denne meldingen at regjeringen tar beredskap på alvor på en måte som ingen annen regjering i nyere tid har gjort. Særlig positivt er fokuset på å styrke den sivile motstandskraften og involvere hele samfunnet i beredskapsarbeidet.
Avventende optimisme
Samtidig er det grunn til å være avventende optimistisk når det gjelder flere av de foreslåtte tiltakene. Mange av forslagene krever ytterligere utredning og konkretisering og overlates i praksis til neste regjering:
- Den varslede langtidsplanen for sivil beredskap er velkommen, men innholdet er ennå ikke kjent eller tenkt på.
- Arbeidet med en ny cyberberedskapsordning er viktig, men detaljene og finansieringen er fortsatt uklare.
- Strategien for å styrke motstandskraft mot desinformasjon er nødvendig, men effekten gjenstår å se.
Manglende hastverk!
Det er uansett bra at man har staket ut en retning som involverer alle sektorer og nivå i det offentlige, privat næringsliv, frivilligheten og den enkelte av oss, der alle får marsjordre om å planlegge for krig. Likevel hadde det vært på sin plass med konkrete tidslinjer og ressursallokeringer for disse viktige initiativene. Som for langtidsplanen for Forsvaret virker det i denne meldingen som vi har 10–12 år på å forberede oss på de utfordringene som allerede har materialisert seg.
Den ideologiske troen på ansvarsprinsippets fortreffelighet er en av samfunnssikkerhetens største svakheter.
Børre Rikardsen
Sikkerhetsrådgiver og sekretariatsmedlem
Her kunne regjeringen vært tydeligere på at det haster å få på plass en totalberedskap i møte med en skremmende sikkerhetspolitisk og klimatisk utvikling. Utfordringen krever handlekraft.
Ansvarsprinsippet må utfordres
Til tross for mye bra i meldingen, er det skuffende at regjeringen har valgt å se bort fra sentrale forslag fra Totalberedskapskommisjonen. Den ideologiske troen på ansvarsprinsippets fortreffelighet er en av samfunnssikkerhetens største svakheter. Forslaget om å opprette fagråd på departementsnivå, der dette ikke finnes fra før, vil ikke styrke den tverrsektorielle beredskapen, men kunne sementere eksisterende svakheter i evnen og viljen til samvirke.
For å håndtere sektor-overgripende utfordringer trengs det fullmakter til å lede, koordinere og bestemme over andre. Et mer forpliktende samarbeid mellom sentrale etater og en reell koordineringsmyndighet med fullmakter for Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er et overmodent tiltak som burde vært en del av meldingen.
Det haster – det er alvor nå!
Børre Rikardsen
Sikkerhetsrådgiver og sekretariatsmedlem
Terningkast 4
Det er nå avgjørende at ordene følges opp med handling. Mange av tiltakene vil kreve betydelige ressurser, handlekraft og langsiktig forpliktelse. Det gjenstår å se om regjeringen og Stortinget også vil prioritere sivil beredskap på høyde med den militære beredskapen i de kommende budsjettene, og om implementeringen av tiltakene vil være like ambisiøse som meldingen selv.
Alt i alt representerer totalberedskapsmeldingen et viktig skritt i riktig retning for Norges sikkerhet og beredskap. Det fortjener et solid terningkast 4. Meldingen viser at regjeringen har forstått alvoret og er villige til å ta grep. Nå er det opp til politikere, myndigheter på alle nivå, næringslivet og befolkningen å omsette meldingens intensjoner til konkret handling. Bare slik kan vi sikre at Norge er rustet til å møte fremtidens utfordringer og trusler.
Det haster – det er alvor nå!