Mee Eline Eriksson: Kommunene har ansvaret for å fremme innbyggernes helse
Mee Eline Eriksson
Fagdirektør Forebyggende Helse, NHO GeneoViser til Sats sitt debattinnlegg av 28. mars og Jan Frode Rønningen sitt tilsvar av 10. april om treningssentre og kommunale frisklivssentraler.
Først og fremst, det er lite bekymringsverdig at private treningssentre strekker ut armen til frisklivssentralene med et felles mål om bedre folkehelse i kommunen.
Jeg mener derimot at det bekymringsverdige at 1 million nordmenn lider av fedme og at forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer utgjør hele 90 prosent av den totale sykdomsbyrden.
Det bekymrer meg at overvekt og fedme koster samfunnet 68 milliarder i året og at de sosioøkonomiske helseforskjellene bare øker.
Kan forebygges
Det positive med fedme og ikke-smittsomme sykdommer er at de, i stor grad, kan forebygges ved at vi følger Helsedirektoratets anbefalinger innenfor fysisk aktivitet, styrketrening og kostholdsråd.
Det eroppsiktsvekkende at kommunene samlet kun bruker 1,3 prosent av helse- og omsorgsbudsjettet på forebyggende helsearbeid.
Mee Eline Eriksson
Fagdirektør forebyggende helse, NHO Geneo
I utgangspunktet er det kommunene som sitter med hovedansvaret for å fremme innbyggernes helse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller, jf. lov om folkehelse § 4.
Det er derfor oppsiktsvekkende at kommunene samlet kun bruker 1,3 prosent av helse- og omsorgsbudsjettet på forebyggende helsearbeid (KOSTRA 2019).
Det følger av «Veileder for kommunale frisklivssentraler» at frikslivssentralen er et verktøy for å styrke det systematiske helsearbeidet på tvers av sektorer i kommunene.
Det ideelle tilbudet skapes gjennom samspill
I praksis innebærer dette å kartlegge det totale folkehelsetilbudet i kommunen for å sikre at det er et helsefremmende og sykdomsforebyggende tilbud til alle innbyggerne. Det ideelle tilbudet skapes gjennom et samspill mellom idretten, helsefrivilligheten, og de lokale treningssentre som frisklivssentralen legger til rette for.
I mange kommuner erfarer vi at frisklivssentraler og treningssentre samarbeider tett.
Mee Eline Eriksson
Fagdirektør forebyggende helse, NHO Geneo
I mange kommuner erfarer vi at frisklivssentraler og treningssentre samarbeider tett og gir innbyggerne et komplementært aktivitets- og helsetilbud til innbyggerne.
I en rekke kommuner leverer treningssentrene fallforebyggende kurs til eldre (BASIS), rehabilitering og opptrening og kompetent helseveiledning på vegne av sentralene.
Jeg vil bo i en kommune som forvalter felleskapets helsekroner smart og prioriterer forebyggende helsearbeid på en kostnadseffektiv måte.
I praksis innebærer det å utnytte de etablerte og lokale treningssentrenes utstyr, kapasitet og kompetanse med et mål om å forebygge fedme og forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer.
Jeg oppfordrer enda flere frisklivssentraler om å bruke Idébanken for økt tverrsektorielt samarbeid i samsvar med FN's bærekrafts mål nr. 17.