EU-målingen: Flere eldre enn yngre vil ha Norge inn i EU. Frp og Sp er uenige om hvorfor
Altingets ferske EU-måling bekrefter at noe har skjedd: De eldre er nå mest positive til norsk EU-medlemskap. Hans Andreas Limi (Frp) trekker frem at de eldre har opplevd den kalde krigen, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) mener forklaringen er at de unge følger mer med i den politiske debatten.


Christina Guldstad
Nisjeredaktør
Nora Didriksen
JournalistAndelen som ville stemt ja til EU er klart høyere blant innbyggere som er 50 år og eldre enn de under 50 år. Det viser Altinget og ABC nyheters ferske EU-måling, gjennomført av Opinion.
– Resultatene fra målingen er veldig tydelig på at det er de eldste som er mest positive til EU. Det er kjempeinteressant. For bare fem-seks år siden var det de yngste som var mest for EU, sier seniorrådgiver Martin Stubban i Opinion.
Noe har altså skjedd, som gjør at de eldste er mer positive til EU, enn de yngste. Den samme tendensen så vi også i Altingets EU-måling i mars.
Men hva kan det komme av? Blant de spurte under 30 år sier kun 27 prosent ja til EU. Blant 30-åringene er andelen enda lavere. Der sier kun 20 prosent ja. Både blant respondentene i gruppen 60-69 og over 70, viser Altingets ferske EU-måling at 44 prosent sier ja.
– Jeg tror det handler om at de eldre er mer opptatt av trygghet, utenrikspolitikk og forsvarspolitikk. Mange av dem har levd under den kalde krigen. Det handler nok først og fremst om sikkerhet, men også økonomi, sier Stubban.
– Det er ikke unaturlig
Blant stortingsnestorene er det uenighet om hva som kan være årsaken til trend-bruddet. Nestleder i Frp, Hans Andreas Limi, peker på at spørsmålet om norsk EU-medlemskap preges av det som skjer i verden.
– Det er ikke unaturlig at de over 50 år er mer bekymret for verdenssituasjonen og dermed ser på EU-medlemskap som en mulighet til større stabilitet, sier Limi.
Vi som har levd en stund var nok naive da muren falt.
Hans Andreas Limi (Frp)
Stortingspolitikeren, som selv er 65 år, tror dette skyldes ulike referanserammer mellom generasjonene. Han peker på at de som har opplevd den kalde krigen, kan føle på en større uro, bekymring og utrygghet slik verdenssituasjonen er nå.
– Vi som har levd en stund, var nok naive da muren falt. Vi trodde på en evigvarende periode med fred og ro i verden, spesielt i Europa, sier Limi og fortsetter:
– Usikkerheten nå er vesentlig endret med krig i Ukraina og alt som skjer med handel.
– Er det en fordel eller en ulempe for Frp at de yngre er mer avvisende til EU?
– Vi har vårt tydelig nei til EU-standpunkt. Vi mener norske interesser best ivaretas gjennom EØS-avtalen og Nato-samarbeid. For oss er det positivt at så mange unge er enig med oss, men vi har samtidig respekt for at dem som har levd en god stund er bekymret, sier Limi.
Fra «woke» til skatt
Seniorrådgiver Martin Stubban i Opinion sier at det ikke er mange år tilbake i tid da situasjonen var motsatt, og at meningsmålingene da viste at det var de unge som var mest positive til EU-medlemskap.
-
Ja-siden får en markant nedgang, viser den ferske EU-målingen til Altinget.
-
Det er nå 55 prosent som ville sagt nei til EU-medlemskap, mot 49 prosent i mars.
-
Ja-siden som opplevde et kraftig byks fremover på mars-målingen og landet på 40 prosent, er nå nede i 34 prosent.
- Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag for Altinget i mai 2025
- Undersøkelsen er gjennomført på telefon mot et landsrepresentativt befolkningsutvalg
- Antall respondenter: 1000 i alderen 18+
- Utvalget er vektet på kjønn, alder og landsdel
– Mange unge som støtter norsk EU-medlemskap, er opptatt av klima, men klima er ikke like viktig som det en gang var. Ungdommene nå er heller ikke de samme som for fem til syv år siden, sier Stubban og fortsetter:
– Ungdommene nå er mer høyrevridd politisk. Før var de mer miljøbevisste og «woke». Nå er det mer fokus på skatt, ytringsfrihet og økonomi, og mye mindre klima.
– Ungdommen er mer dagsaktuelle
Senterpartiveteran Per Olaf Lundteigen (72) har en annen forklaring på hvorfor den nye EU-målingen viser at eldre er mer positive til norsk EU-medlemskap.
– Jeg tror eldre folk henger igjen i en forestilling om at EU betyr sikkerhet. Mens vi som følger med, vet at det er økende grad av politiske konflikter internt i EU, sier Lundteigen, som avviser at EU betyr trygghet.
Samtidig vender også Lundteigen blikket utover, og peker på en mer usikker verdenssituasjon og tror utviklingen i EU kan gjøre de yngre mer skeptiske.
– Det er utrygghet som preger den politiske dagsordenen i EU med en fremvekst av høyreradikale politiske bevegelser. Ungdommen fanger tydeligvis dette bedre opp fordi de er mer dagsaktuelle og følger mer med i den politiske debatten, legger han til.
Imot EU, men for debatt
Selv om Senterpartiet er imot norsk EU-medlemskap, tar stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen (Sp) gjerne en debatt om EU.
Det har vært en veldig skral debatt om Norge og EU på 2000-tallet.
Per Olaf Lundteigen (Frp)
– Senterpartiet er ikke redd for en EU-debatt. Vi må ha en kontinuerlig folkeopplysning om Norge kontra EU. Det er så viktig, sier han og fortsetter:
– Det har vært en veldig skral debatt om Norge og EU på 2000-tallet. Jeg skulle ønske velgerne visste at EU er et eksperiment uten forbilde. EU har felles valuta, men ikke felles finansdepartement. Det gir grunnlag for en økonomisk politikk som skaper store forskjeller, legger han til.
Dette er ikke Limi enig i. Han trekker frem at Frp mener det er feil tidspunkt for en EU-debatt når verdenssituasjonen er så urolig.
– Jeg husker debatten i 94, og litt fra 72, selv om jeg var veldig ung da. Det var en veldig polariserende debatt, med sterke fronter på begge sider, sier Limi.

Martin Stubban

Hans Andreas Limi
