Kva for grep tenkjer statsråden å ta for å bøta på mangelen på kvalifisert personell i norsk eldreomsorg?

Fagfolkene er vår viktigste ressurs. Gode ansettelsesforhold, arbeidsvilkår og et godt og trygt arbeidsmiljø er grunnleggende for jobbtilfredshet og for å beholde fagfolk, og kompetanse er helt vesentlig for å kunne tilby gode og forsvarlige tjenester til eldre. Det er derfor viktig å understøtte arbeidet med å få fagfolk til å velge de kommunale helse- og omsorgstjenestene som arbeidssted, og for å få fagfolk til å bli værende i tjenestene.

Regjeringen ruster vår felles helsetjeneste for fremtiden, og vi har lagt frem flere meldinger som viser retning for utvikling av helse- og omsorgstjenesten fremover. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024—2027 har regjeringen fremmet sin politikk for å rekruttere, beholde og utvikle fagfolk til vår felles helsetjeneste. Vi har løftet tre overordnede innsatsområder for å sikre tilgang på personell: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår; ii) oppgavedeling og effektiv organisering; og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.

I 2022 la vi fram Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet med planen er å bistå kommunene i møtet med personellutfordringene i tjenestene på kort og lang sikt. I tillegg er Kompetanseløft 2025 en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Regjeringen har også lagt frem en eldrereform, Bo trygt hjemme-reformen, der det fremmes flere tiltak for kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Heltid og faste stillinger er viktige elementer her, da det bidrar til kontinuitet for både ansatte og brukere. Kontinuitet er vesentlig for kvalitet og bidrar også til et bedre arbeidsmiljø og god bruk av kompetanse i tjenestene.


Jeg vil også vise til at denne regjeringen har lansert et fagarbeiderløft som er fulgt opp i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Fagarbeiderne utgjør en sentral del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og helsefagarbeideren er en viktig ressurs for bærekraften i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet vårt med et fagarbeiderløft er å bidra til å beholde personell i helse- og omsorgstjenesten. Fagarbeidernes kompetanse er viktig og vil kunne bidra til mer hensiktsmessig oppgavedeling. Fagarbeiderløftet skal også understøtte en langsiktig karrierevei i sektoren.

Med denne regjeringen er det iverksatt flere tiltak for å underbygge økt kvalifisering av personellet i sektoren:
• Tørn-programmet skal skape en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste hvor organisering av arbeid og kompetanse i større grad samsvarer med de reelle behovene i tjenesten. I 2020 startet Tørn med 12 deltakerkommuner, og i 2025 er eller har 220 kommuner deltatt i Tørn. Vi ser at flere kommuner som har vært med tidligere melder seg på på nye tjenesteområder, og det bredder seg ut i hele helse- og omsorgstjenestene. Vi har nå egne program for Tørn kommune, Tørn spesialist og Tørn samhandling.
• Regjeringen har styrket kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet som skal bidra til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester ved å understøtte tilgang på relevant fagutdannet personell.
• Rekrutteringstiltakene «Menn i helse», «Med ABC til fagbrev» og «Jobbvinner» er eksempler på tiltak som har bidratt til rekruttering av flere helsefagarbeidere.
• God veiledning er avgjørende for at helse- og omsorgstjenestene skal kunne motta praksisstudenter, nyutdannede og nyansatte på en måte som gjør at de utvikler seg faglig, trives og blir værende i tjenesten. For å understøtte kommunene i veiledningsarbeidet har regjeringen derfor etablert en tilskuddsordning for veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
• For å støtte og veilede kommunene i arbeidet med strategisk kompetanseutvikling har regjeringen etablert en regional koordinatorrolle hos statsforvalterne.

Jeg er godt kjent med de utfordringene kommunesektoren står overfor når det gjelder personellsituasjonen framover. Det er nettopp derfor denne regjeringen har vært opptatt av å styrke tiltak som sektoren gjør seg nytte av og som vi ser har effekt. Det er gledelig å se at andelen søkere til helse- og oppvekstfag i videregående opplæring har økt i 2025. Jeg er også svært glad for å se at antallet søkere med sykepleie som førstevalg har økt med nesten 40 prosent i 2025, til 13 885 søkere, som er det høyeste antallet på fem år. Økningen markerer et brudd med nedgangen i søknader til sykepleie som vi så etter pandemien.

Vi ser positive tegn i årets søkertall. Innsatsen vår skal fortsette, og vi ønsker å tenke nytt om hvordan vi rekrutterer til sektoren vår. Jeg lar meg inspirere av alt det gode arbeidet som pågår i kommunesektoren for å rekruttere til helse- og omsorgssektoren.

Regjeringen jobber fortløpende med å finne nye måter å rekruttere personer til helse- og omsorgstjenesten, og er særlig opptatt av å finne veier inn i arbeidslivet for personer som ikke er i jobb eller utdanning, og å få de som ønsker, til å stå lenger i jobb.

Regjeringen mål er at de ulike innsatsområdene samlet sett skal bidra til nok personell med rett kompetanse i sektoren. På den måten legger til rette for et godt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud til de eldre rundt om i kommune-Norge.