%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Hoksrud svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre et likeverdig og bærekraftig tilbud om PGT til bærere av alvorlig sykdom?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sikre et likeverdig og bærekraftig tilbud om PGT til bærere av alvorlig sykdom?
Nylig varslet helseministeren og helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet at de legger frem endringer i Bioteknologiloven som skal gjøre PGT (preimplantasjonsgenetisk testing) tilgjengelig for flere bærere av alvorlige sykdommer.
De har spesielt trukket frem arvelig bryst- og eggstokkreft. Det er fint at Arbeiderpartiet sørger for en presisering i regelverket som tydeliggjør dette tilbudet, men denne politikken ble vedtatt allerede i 2020 da Fremskrittspartiet sammen med Ap og SV sikret flertall for store endringer i bioteknologiloven – inkludert at PGT skal tilbys bærere av arvelig bryst- og eggstokkreft. Arbeiderpartiet og regjeringen tar derfor en ny seier for gammel politikk, men uten en plan for hvordan det skal gjennomføres i praksis.
Hovedgrunnen til at tilbudet ikke ennå er utvidet som tiltenkt, er at helsetjenesten ikke har nødvendige ressurser. PGT-tilbudet er allerede presset på kapasitet, og kun noen få par med arvelig bryst- og eggstokkreft har fått tilbudet siden endringen i loven ble vedtatt for fem år siden. Arvelig bryst- og eggstokkreft er med god margin den største gruppa som får PGT i andre land vi pleier å sammenligne oss med, og det er helt urealistisk å tro at alle i denne gruppa skal kunne få PGT på en likeverdig måte uten en budsjettøkning.
At ikke flere innen gruppa ber om PGT, tror pasientforeningene og helsetjenesten skyldes at tilbudet ikke er godt kjent. Det vil nå endre seg, ikke minst i lys av utspillet fra Statsråden og helsepolitisk talsperson fra Ap i media.
Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare tilbys ved virksomheter som er godkjent for dette. St. Olavs Hospital HF og Oslo universitetssjukehus HF har slik godkjenning i dag. I godkjenningsvedtakene ble de to helseforetakene bedt om å ta utgangspunkt i praksis fra den tidligere Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda). PGD-nemnda innvilget ikke søknader om preimplantasjonsdiagnostikk ved risiko for arvelig bryst- og eggstokkreft.
Regjeringen har nå lagt frem forslag til endringer i bioteknologiloven der vi blant annet foreslår å ta inn i lovteksten at det i vurderingen av om en sykdom er tilstrekkelig alvorlig til å gi grunnlag for tilbud om preimplantasjonsdiagnostikk, skal legges vekt på hvilke eventuelle smerter eller belastninger behandlingen av sykdommen fører med seg. Dette klargjør at preimplantasjonsdiagnostikk kan tilbys ved høy risiko for arvelig bryst- og eggstokkreft.
Helsedirektoratet har anslått at denne klargjøringen vil gi en økning på antall par som får tilbud om preimplantasjonsdiagnostikk på ca. 60 par i året.
