%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kjersti Toppe svarer 
Jan Christian VestreVil helseministeren sikre at også kvinner med kort botid og begrensede norskkunnskaper blir representert i brukerundersøkelsen om fødselsomsorgen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil helseministeren sikre at også kvinner med kort botid og begrensede norskkunnskaper blir representert i brukerundersøkelsen om fødselsomsorgen nå som helsedirektoratet varsler at de vi gjennomgå undersøkelsen?
Helsedirektoratets brukerundersøkelse om fødselsomsorgen gir verdifull kunnskap, men det er bekymring for at viktige grupper er utelatt. I spørretimen 9. april svarte statsråden at "vi ber helsedirektoratet se på om undersøkelsen bør utvides." Og at statsråden forutsetter at helsedirektoratet gjør de justeringene som trengs.
Nå har Helsedirektoratet fått midler til å utvide undersøkelsen, og den gjennomføres til sommeren.
På spørsmål fra Sanitetskvinnene til Helsedirektoratet v/ «Brukerundersøkelse» om hva som er gjort for at å sikre at undersøkelsen også når kvinner med kort botid, svake språkferdigheter i norsk eller andre barrierer, var svaret at undersøkelsen er gjort tilgjengelig på bokmål, nynorsk og engelsk, og «Øvrige tiltak for å tilrettelegge for spesifikke grupper har vi ikke gjort».
Det innebærer at en stor og sårbar gruppe fødende blir utelatt fra undersøkelsen.
Innlogging i Helse-Norge er en stor barriere for mange med kort botid og lav kunnskap om det norske helsesystemet. Det er også en stor andel fødende som hverken behersker norsk, nynorsk eller engelsk godt nok til å kunne fylle ut en slik undersøkelse uten annen tilrettelegging.
Ulike grupper kvinner med innvandrerbakgrunn har større risiko for både dødfødsel, akutt keisersnitt og store blødninger ved forløsning. Kort botid i Norge er for noen grupper assosiert med økt risiko for alvorlige rifter. I tillegg viser forskning at botid i landet og mors fødested kan ha betydning for tilbud om smertelindring under fødsel.
Det er flere grunner til at kvinner med innvandrerbakgrunn kan ha høyere risiko for uheldige utfall i fødsel og barsel, som lav tillit til helsevesenet og helsepersonell grunnet dårlige erfaringer fra tidligere. Mange migranter, særlig flyktninger og papirløse, har hatt traumatiske opplevelser og krevende livssituasjoner som kan øke risikoen både for somatiske og psykiske helseutfordringer i fødsel og barselstid. I tillegg skaper språkbarrierer og ulik kulturbakgrunn kommunikasjonsutfordringer.
MiPreg-studien som undersøkte fødselsopplevelsen hos innvandrerkvinner som fødte på OUS og Ahus fant at mange var fornøyd, men at en tredjedel ikke forsto informasjonen de fikk. Færre enn 1 av 5 kvinner som oppga behov for profesjonell tolk fikk dette tilbudt under fødsel.
Regjeringens mål er at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om brukererfaringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det er bevilget ekstra midler til å utvide brukerundersøkelsen til også å omfatte svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene, og for å dekke fødselserfaringer sommeren 2025.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helsedirektoratet. Direktoratet opplyser at alle kvinner som har født på sykehus i tidsrommet august 2024 - februar 2025, har mottatt invitasjon til å delta i undersøkelsen om brukererfaringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. I tillegg planlegges det en supplerende undersøkelse for å dekke alle kvinner som føder på sykehus sommeren 2025. Kvinner med kort botid som er registrert og kontaktbare i Helsenorge, mottar tilbud om å svare på undersøkelsen på lik linje med alle andre. Undersøkelsen kan besvares på bokmål, nynorsk og engelsk.
Totalt er kvinner fra mer enn 150 land invitert til å delta i undersøkelsen, uavhengig av botid i Norge. Helsedirektoratet opplyser at kontaktbarheten og svarprosent hos kvinner fra land med pågående kriser eller flyktningsituasjon, vil kunne være lavere sammenlignet med gjennomsnittet. Det kan være flere årsaker til at de ikke ønsker å delta, utover språk-utfordringer. Statistiske metoder vil korrigere resultatene med tanke på underrepresenterte grupper.
Det er viktig å fremskaffe god kunnskap om innvandrere og deres erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Basert på analysene fra undersøkelsen, vil Helsedirektoratet se nærmere på om kvinner fra enkelte land har en lavere svarprosent sammenlignet med andre land. Dette vil kunne gi nyttig informasjon til videre arbeid med disse målgruppene, blant annet å se på om det er særskilte språk som det vil være hensiktsmessig å oversette den nåværende undersøkelsen til. Dette som et forsøk på å øke deltagelsen blant kvinner fra enkelte land i fremtidige undersøkelser.
Helsedirektoratet understreker at resultatene fra brukererfaringsundersøkelsen er ett av flere virkemidler for å kunne arbeide med tiltak for videre kvalitetsforbedring i tjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer og informasjon til gravide er også et viktig kunnskapsgrunnlag og tiltak for å arbeid med forbedring av kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i tjenesten. De nasjonale kvalitetsindikatorene gir også viktig informasjon om kvalitet i fødselsomsorgen i Norge.
Helsedirektoratet understreker at kvinner med begrensede kunnskaper i norsk språk må få tilstrekkelig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden i helsetjenesten. Helsetjenesten har en plikt å ivareta pasienter med språkutfordringer, og de skal sørge for at kvinner mottar og forstår informasjonen som blir gitt.
Regjeringen er opptatt av likeverdige og tilrettelagte helsetjenester for innvandrerkvinner. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har vi lagt frem flere tiltak for å understøtte dette målet. Vi har styrket Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning med 3 millioner kroner. Bevilgningen er videreført i 2025 for etablering av digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse og øke forskning på helsen til gravide minoritetskvinner.
Vi er også opptatt av å forbedre svangerskaps- og fødetilbudet til nyankomne kvinner i en sårbar livssituasjon. Det er gode erfaringer med flerkulturell doula. En flerkulturell doula har som oppgave å gi den gravide hjelp til å finne fram til tilbudene i helsetjenesten og være til stede under fødselen på sykehus for å gi trygghet, støtte og bidra til mestring. Bevilgningen til flerkulturell doula er 2,4 millioner kroner i 2025 for å videreutvikle ordningen.
Jeg ser frem til å få resultatene fra brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Jeg er ellers glad for representanten Toppes engasjement om likeverdige og tilrettelagte helsetjenester for innvandrerkvinner, er et engasjement jeg deler. Det er derfor bra at også kvinner med kort botid mottar tilbud om å svare på undersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen på lik linje med alle andre.
