Pfizer: Blåreseptanbud – noen må trekke i nødbremsen

Blåreseptordningen er en hjørnesten i helsetjenesten og sikrer pasienter lik tilgang til legemidler. Brukere av denne velferdsordningen har i stor grad kroniske sykdommer og behandles slik legen vurderer best for den enkelte pasient. Blåreseptordningen står overfor en betydelig svekkelse dersom Stortinget vedtar at ulike legemidler på blåresept, vurdert som «like nok», skal blandes sammen i anbud.

Et konsulentfirma gikk i 2021 gjennom blåreseptområdet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og anga anbud som et mulig virkemiddel for innsparinger. Hvordan «like nok» anbud vil påvirke pasientene, legene og samfunnet som helhet, ble imidlertid ikke vurdert. 

Hvordan «like nok» anbud vil påvirke pasientene, legene og samfunnet som helhet, ble ikke vurdert.

En anbudspilot for en ny type kolesterolsenkende legemidler startet januar 2023. En evaluering av piloten er gjennomført to måneder ut i anbudet og omfatter kun administrative og tekniske sider ved gjennomføringen. I tillegg er sentrale deler av evalueringsrapporten sladdet og hemmelig.

Vi antar at rapporten fra konsulentfirmaet samt denne evalueringsrapporten er underlaget når Stortinget skal ta stilling til om anbud på blåresept skal gjøres til en permanent ordning.

Ressurssterke vil utfordre legen sin

Her bør man stoppe opp og se tilbake. Hvilket grunnlag har man for å vurdere permanent innføring av anbud på blåresept, når det ikke på noe tidspunkt er gjennomført en helhetlig vurdering av hvilke konsekvenser anbud vil ha for pasienter, leger og samfunnet som helhet? 

Leger har uttrykt bekymring for at anbud vil bidra til å øke helseforskjellene i Norge.

Legens møte med pasienten sikrer best behandling for den enkelte. I møte med pasienten bruker legene sin kunnskap, erfaring og sitt faglige skjønn. Legen velger så, fra en «verktøykasse» den behandling som mest sannsynlig gir god helse for pasienten, og færrest mulig legebesøk fremover.

Det er også lett å se for seg at ressurssterke vil utfordre sin lege og hevde sin rett til den beste behandlingen, eller rett og slett kjøpe den selv. Leger har uttrykt bekymring for at anbud vil bidra til å øke helseforskjellene i Norge.

Hemmelige vurderinger

For at det skal være noe å «vinne» med anbud må mange pasienter behandles med anbudsvinner. Dette oppnås best ved at pasienter byttes fra behandlingen legen har forskrevet til behandlingen som har vunnet anbudet. Anbudene gjøres mest mulig effektive ved å pålegge legene merarbeid dersom de vil velge noe annet enn anbudsvinner. 

Anbudene gjøres mest mulig effektive ved å pålegge legene merarbeid dersom de vil velge noe annet enn anbudsvinner.

Legenes etterlevelse og lojalitet til å velge anbudsvinner vil følges tett, og de som ikke følger de sentrale anbefalingene vil korrigeres. Det er ikke lenge siden et forslag om store bøter til leger som ikke følger myndighetenes regler førte til en opphetet debatt og helsemyndighetene måtte snu. Det er verdt å merke seg at selv om det i piloten ikke skal gjøres bytte av behandling, er det åpnet for bytte av behandling i senere anbud innenfor andre sykdomsområder.

Norge har i en årrekke hatt anbud på legemidler som finansieres av sykehusene. En gruppe spesialister vurderer ulike eldre og nye legemidler som er «like nok» til å inngå i samme anbud. Vurderingene disse gruppene gjør er, utrolig nok, hemmelige.

Legemidlene med svakest dokumentasjon og som er minst attraktive i seg selv, de som har minst å tape, kan ha sterkest motivasjon til å gi lavest pris. Vi observerer også økt press for å bytte pasienter til en ny anbudsvinner. Anbud basert på en lite vitenskapelig tilnærming, og kun øye for innsparinger på legemiddelbudsjettet, vil kunne ende opp med å koste mer enn hva man sparer dersom det innføres innen områder med store volum av pasienter. Eksempel er diabetes, migrene, KOLS, astma etc. Erfaringene fra anbud i sykehus kan ikke uten videre overføres til blåreseptordningen.

Viktig erfaring vil gå tapt

Det er allerede innført en rekke effektive mekanismer som sikrer lave priser på legemidler i Norge. Statens legemiddelverk bestemmer listeprisen ut fra gjennomsnittet av de tre laveste prisene blant et utvalg av ni land. Et nytt legemiddel tas inn i blåreseptordningen kun når det er kostnadseffektivt. Når patenttiden er utløpt, blir «oppskriften» allemannseie og en mekanisme sikrer inntil 90 prosent lavere priser. Norge har allerede svært lave priser på legemidler sammenlignet med andre land. 

Norge har allerede svært lave priser på legemidler sammenlignet med andre land.

Når legemidler har fått markedsføringstillatelse, starter den viktigste fasen i legemiddelutviklingen. Dette er første gang et legemiddel tas i bruk i befolkningen, og det følges ekstra nøye med på effekt og bivirkninger. Denne informasjonen rapporteres til myndighetene. Gjennom denne bruken finner man ut hvilket legemiddel som har best effekt og minst bivirkninger. Dette gir viktig kunnskap for å sikre riktig legemiddel til riktig pasient. Anbud på blåresept vil gjøre at viktig erfaring går tapt i Norge.  

Anbud vil øke risiko for legemiddelmangel og svekke beredskapen. Norge er et lite land, med kompliserte og tidkrevende prosesser før legemidler finansieres. Særnorske dokumentasjonskrav og krav om spesielt lave priser gjør at Norge av mange allerede vurderes som en «gratispassasjer» og et lite attraktivt marked. Antall mangelsituasjoner er økende. Anbud på blåresept betyr at staten i hovedsak knytter seg til én leverandør. Dette fører til at legemiddelforsyningen blir langt mer sårbar.

Setter tilliten på spill

Flere offentlige rapporter peker på store utfordringer for velferdsstaten. Presset på helsetjenesten vil øke, og det blir enda viktigere å sikre at flest mulig står i arbeid. Vi ser en økende todeling innen helse og en fallende tro på at den offentlige helsetjenesten tar vare på oss. 

Vi ser en økende todeling innen helse og en fallende tro på at den offentlige helsetjenesten tar vare på oss.

Med dette bakteppet er det vanskelig å forstå at man vurderer å innføre anbud permanent i blåreseptordningen uten å utrede konsekvensene. Blåreseptordningen fungerer godt i dag. Før man vurderer store endringer, må man derfor være sikker på at det man eventuelt kan spare på legemiddelbudsjettet, står i rimelig forhold til kostnaden for pasientene, legene og samfunnet som helhet.

Anbud på blåresept setter tilliten til blåreseptordningen på spill, og begrenser legenes muligheter for å møte pasientenes individuelle behov for hjelp. Politikerne må trekke i nødbremsen.