Regjeringen sminker grisen, men den er fortsatt en gris

Men staten skal ikke vite alt om alle

Det er ulovlig å opprette individregistrene i henhold til gjeldende lovgivning.

Personvernet, en sentral menneskerettighet, forhindrer dette. Barns rett til personvern er forankret i Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, og i barnekonvensjonen, menneskerettighetsloven og personvernforordningen i norsk lovverk. 

Lover i strid med Grunnloven og menneskerettighetene er ikke gyldige.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Personvernet beskytter privatlivets fred og retten til kontroll med egne personopplysninger. Personvernet skal beskytte individet mot maktmisbruk fra myndighetenes og i særdeleshet fra statens side.

Regjeringen foreslår nå lovendringer som gjør det lovlig å opprette nasjonale individregistre i strid med barns grunnlovfestede rett til personvern.

Men Stortinget kan bare gi lover innenfor de rammene som Grunnloven, menneskerettighetene og landets lover setter.

Lover i strid med Grunnloven og menneskerettighetene er ikke gyldige.

Blankofullmakt til nasjonal overvåkning

Hvis Stortinget vedtar lovforslagene, gir Stortinget regjeringen blankofullmakt til nasjonal overvåkning. Regjeringen får fullmakt til å bestemme i forskrift hva individregistrene skal inneholde og hvordan de kan brukes. 

Regjeringen kan pålegge kommunene å innrapportere taushetsbelagte individopplysninger om barn som er «nødvendig» for å oppnå formålet med individregistrene: statistikk og forskning. Hva som er «nødvendig», bestemmer regjeringen. «Nødvendig» innebærer i praksis på bekostning av barnas personvern. Lovforslagene som nå ligger på bordet, viser dette.

Lovforslagene setter barns personvern og den voksne befolkningens personvern ut av spill, i og med at individopplysninger skal registreres og forskes på gjennom livsløpet.

Stortingets forpliktelser

Stortingets fremste oppgave er å ivareta Grunnloven, befolkningens personvern, den norske rettsstaten og demokratiet.

Stortinget bør ikke vedta lover som gir regjeringen fullmakt til å sette befolkningens personvern og grunnleggende menneskerettigheter ut av spill.

Lover må utformes slik at de verner befolkningen mot maktmisbruk fra staten og andre myndigheters side i samtiden og framtiden. 

Maktmisbruk

Regjeringen misbruker barns rett og plikt til opplæring ved å avtvinge dem individopplysninger i strid med barnets grunnlovfestede rett til personvern. Dette er utilbørlig maktbruk fra statens side. Barna kan ikke unnslippe. Statens makt trumfer barnas menneskerettighet: personvernet.

Regjeringens lovforslag kommer i form av to paragrafendringer i henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven. Tilsynelatende små lovendringer, som ikke opplyser barn, foreldre og allmennheten om at lovendringene innebærer statlig registrering av individopplysninger om befolkningens livsløp. Bagatellisering av lovendringene tenderer mot villedning og er i statens favør. Det utgjør et alvorlig demokratisk problem.

Grunnlovsstridig 

Den 24. april stanset Stortinget regjeringens forslag til Sivilbeskyttelseslov i siste øyeblikk.

Bakgrunnen var i særdeleshet kritikk fra professor i rettsvitenskap Benedikte Moltumyr Høgberg på Facebook og i Nettavisen 17. april. 

Utdanningskomiteen og Stortinget bør trekke lærdom av Justiskomiteens famøse behandling av Sivilbeskyttelsesloven.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Høgberg skriver at Sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen oppgaver og fullmakter i strid med andre lover som Stortinget har vedtatt. Det fremstår som grunnlovsstridig. De oppgavene og fullmaktene regjeringen får fra Stortinget, kan ikke være i strid med Stortingets lover.

Høgberg skriver at Europa har gode og langvarige tradisjoner for å avlive demokratiet nettopp ved hjelp av ekstraordinære fullmakter i krisetider. Dette er en advarsel til lovgiver og offentligheten om årvåkent og prinsippfast å forsvare individenes grunnlovsfestede rettigheter og grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Stortinget lyttet til Høgbergs kritikk i ellevte time og utsatte behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven. Lovforslaget skal nå bearbeides på bakgrunn av kritikken, før Stortinget behandler loven.

Demokratiet under press

Høgbergs kritikk og advarsler er relevant i forbindelse med regjeringens lovforslag om nasjonale individregistre.

Utdanningskomiteen og Stortinget bør trekke lærdom av Justiskomiteens famøse behandling av Sivilbeskyttelsesloven. Justiskomiteen sov i timen. Stortinget vedtok nesten lovendringer som gav regjeringen muligheter til å sette Stortinget ut av spill. 

Ingen rettsstat er immun mot udemokratiske lovendringer, heller ikke Norge.

Joron Pihl og Geir Kjell Andersland

Demokratiet er nå truet fra mange kanter. 

En hel verden er vitne til at president Trump raserer demokratiets infrastruktur og fratar befolkningen grunnleggende demokratiske rettigheter i løpet av hundre dager.

Ingen rettsstat er immun mot udemokratiske lovendringer, heller ikke Norge.

Befolkningen og Stortinget må kontinuerlig forsvare rettsstaten og befolkningens menneskerettigheter for å ivareta demokratiet.

Avvis nasjonale individregistre

Utdannings- og forskningskomiteen og Stortinget bør lytte til kritikken fra Datatilsynet, Utdanningsforbundet og andre kritiske høringsinstanser og den kritiske offentlige debatten om nasjonale individregistre. 

De nasjonale individregistrene gjør inngripende og uforholdsmessige inngrep i barns og befolkningens personvern i strid med den grunnlovsfestede retten til personvern og menneskerettighetslover som Norge er forpliktet av.

Uforholdsmessig makt og myndighet til regjeringen legger til rette for nasjonal overvåkning via individregistrene. Det er en trussel mot demokratiet.

Individregistrene er unødvendige.

Regjeringen kan innhente kunnskap om sektoren gjennom anonyme tjenestedata og fri forskning som i dag.

Utdanningskomiteen og Stortinget bør legge barns grunnlovsfestede personvern til grunn og avvise lovendringene om oppretting av nasjonale individregistre.