SIOPS-rådgiver: Veteransaken er et svekket saksfelt
Det er stort rom for forbedring når det gjelder ivaretakelsen av krigsveteraner – et område som har blitt nedprioritert politisk på både nasjonalt og lokalt nivå. Tallet på skadde krigsveteraner vil øke i tiden som kommer, og derfor må de politiske myndighetene reelt prioritere tiltak for en bedre ivaretakelse av denne gruppen, skriver Njål Kjølholdt-Gustavsen, rådgiver i Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjoner.
Njål Kjølholdt-Gustavsen
Rådgiver, Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjonerAntallet krigsveteraner i Norge teller i dag cirka 53 000. Flere av disse har fått fysiske og/eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste.
Det er nå noen måneder igjen til årets kommunevalg – en valgkamp der veteransaken har vært fraværende i flere av de største bykommunene.
Sviktende lokalpolitisk fokus
Mange av landets kommuner har vedtatt egne veteranplaner, et arbeid som for alvor skjøt fart fra 2019. Tidligere og nåværende veteraninspektør har ved flere anledninger presisert viktigheten av det kommunale veteranarbeidet, noe som også ble understreket av flere sentrale myndighetspersoner på årets veterankonferanse i Molde. Likevel har veteransaken fått lite lokalpolitisk fokus.
Temaer knyttet til veteranarbeidet bør være en del av folkevalgt-opplæringen for by- og kommunestyrene etter valget.
Njål Kjølholdt-Gustavsen
Rådgiver, Veteranforbundet SIOPS
Med unntak av Bergen FrP mangler de inneværende bystyrepartiene i Oslo, Bergen og Trondheim formuleringer om veteranarbeidet i sine respektive valgprogram.
Veteransaken har heller ikke vært et hett politisk tema i ordførerduellene eller kandidatutspørringene til nå. I mange kommuner kan veteranplanene revideres i løpet av neste valgperiode. Derfor bør velgerne vite om partienes ståsted.
Det lokale veteranarbeidet begrenses av store variasjoner i økonomisk handlingsrom og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene mellom kommunene. Temaer knyttet til veteranarbeidet bør være en del av folkevalgt-opplæringen for by- og kommunestyrene etter valget, nettopp for å opplyse våre kommunepolitikere om dette omfattende politikkområdet.
Statlig ansvarsfraskrivelse
Presset fra sentrale myndigheter for å gi kommunene en særskilt rolle for veteran-ivaretakelsen mener vi representerer en ansvarsfraskrivelse fra statens side. Det er Storting og Regjering som har hovedansvaret for de menn og kvinner som sendes ut i kamp for Norge. Fortsatt har statlige myndigheter et stort forbedringspotensial når det gjelder ivaretakelsen av krigsveteranene våre, et område som har blitt nedprioritert de siste årene.
Presset fra sentrale myndigheter for å gi kommunene en særskilt rolle for veteran-ivaretakelsen mener vi representerer en ansvarsfraskrivelse fra statens side.
Njål Kjølholdt-Gustavsen
Rådgiver, Veteranforbundet SIOPS
I dag er for eksempel kompetansen om psykiske helseplager som kompleks PTSD varierende og mangelfull, og det er ikke gjort seriøse tiltak for å heve kompetansen i det sivile behandlingsapparatet. Skadde krigsveteraner får kun helseoppfølging i ett år etter gjennomført utenlandstjeneste fra Forsvarets sanitet. Landets DPS-er (Distriktspsykiatriske sentere) burde hatt en fast behandler eller behandlingsteam med særskilt kompetanse innen krigsveteraners helseutfordringer.
Det er heller ikke gjennomført nevneverdig sivil forskning på veteranfeltet, et forskningsområde som fremdeles er dominert av Forsvaret og Forsvarsdepartementet.
Flere stortingsmeldinger, handlings- og tiltaksplaner inneholder bortforklaringer og unnskyldninger, samt flere «tiltak» som ikke kan beskrives som reelle tiltak. Lanseringen av Støre-regjeringens nye tiltaksplan for veteraner er utsatt til oktober, og har vært preget av hastverk.
Tallet på skadde krigsveteraner vil øke i tiden som kommer, og derfor må de politiske myndighetene reelt prioritere tiltak for en bedre ivaretakelse av denne gruppen.
Njål Kjølholdt-Gustavsen
Rådgiver, Veteranforbundet SIOPS
Tallet på skadde krigsveteraner vil øke i tiden som kommer, og derfor må de politiske myndighetene reelt prioritere tiltak for en bedre ivaretakelse av denne gruppen.
En liten, men viktig gruppe
Kompetanseløft innen behandling av skadde krigsveteraner har stor overføringsverdi for andre lignende pasient- og brukergrupper, som ansatte i blålysetatene, flyktninger, voldsofre og ukrainske krigsveteraner i Norge.
Antallet skadde krigsveteraner i Norge er ikke det vesentlige i denne sammenhengen. Det sentrale er om denne gruppen får den hjelpen de trenger – at de kommer helt hjem.