Utfordrende situasjon for Ap og Sp frem mot stortingsvalget

Rekordsterk regjeringsslitasje

Arbeiderpartiet er det fremste styringspartiet i norsk etterkrigstid, etterfulgt av Høyre. De fleste regjeringer har vært ledet av disse partiene. Senterpartiet har i mange velgeres øyne også fremstått som et styringsparti. Som vi skriver om i et kapittel i boken Politikk i urolige tider, har mange flere velgere enn de som stemmer Sp, vært positive til å inkludere partiet i en regjering, og svært få har vært negative. 

Ap-Sp-regjeringen opplevde altså en tidlig og sterk regjeringsslitasje, som har vedvart og blitt enda verre frem til i dag.

Johannes Bergh og Toril Aalberg
Forskere

Like etter at Ap-Sp-regjeringen ble dannet (i november 2021), målte vi velgernes reaksjon på denne sammensetningen. Mens Sps velgere var mest fornøyde, etterfulgt av Ap-velgere, var det utbredt misnøye å spore blant andre partiers velgere, ikke minst blant andre rødgrønne velgere. Til tross for Sps troverdighet som styringsparti, var det altså ikke akkurat denne regjeringssammensetningen velgerne ønsket seg. Velgerne var særlig kritiske til den nye regjeringens klima- og miljøpolitikk, samt skatte- og avgiftspolitikken. Dette var blant de viktigste sakene for de samme velgerne i 2021-valget. Synet på den nye regjeringen var mer positivt når det gjaldt distriktspolitikk og politikk for sosial utjevning.

Noen få måneder senere begynte oppslutningen om Ap og Sp å falle på meningsmålingene. Ap-Sp-regjeringen opplevde altså en tidlig og sterk regjeringsslitasje, som har vedvart og blitt enda verre frem til i dag. Etter 1980 har norske regjeringspartier i gjennomsnitt mistet 4,5 prosentpoeng oppslutning fra ett stortingsvalg til et annet. Rekorden er en tilbakegang på 10,7 prosentpoeng. Basert på et gjennomsnitt av meningsmålinger i dag er tallet for Sp og Ap 14,6 prosentpoeng. Det kan selvsagt endre seg frem mot valget.

Unik situasjon

Senterpartiet har nå forlatt regjeringen. Betyr det at de slipper unna denne slitasjen? Det er lite trolig, spesielt gitt den korte tiden frem mot valget. Strengt talt har vi bare ett eksempel på en slik «exit» i moderne tid, og det er Frps brudd med Solberg-regjeringen i 2020. Frp gikk umiddelbart frem på noen målinger, men fikk ingen varig gevinst. Partiet gikk betydelig tilbake ved stortingsvalget i 2021. 

Spørsmålet er om dette vil påvirke partiets troverdighet som styringsparti inn mot 2025-valget.

Johannes Bergh og Toril Aalberg
Forskere

Det Senterpartiet nå har gjort, er å gå ut av regjeringen som partiet ønsket etter 2021-valget, og som partiets egne velgere var fornøyde med. Spørsmålet er om dette vil påvirke partiets troverdighet som styringsparti inn mot 2025-valget. Vil det gjøre regjeringsspørsmålet enda viktigere for norske velgere?

På den positive siden for Ap og Sp vil regjeringsbruddet gi en mulighet til å endre fokus og fremme egne kjernesaker. Ved å gå ut av regjering, tydeliggjør Senterpartiet sin motstand mot EU og EØS-avtalen. Men selv i en urolig verden er det ikke gitt at dette blir en viktig sak for velgerne ved høstens valg. Ifølge en nylig undersøkelse i Vårt Land har Arbeiderpartiet fortsatt høy troverdighet i saker som tradisjonelt alltid og fremdeles er viktig for velgerne, slik som skole, helse, skatt og økonomi. Men, det er også mulig for både Høyre og Frp å mobilisere på disse sakene. Hvert valg har sin egen dynamikk og gjerne noen overraskende elementer.

Alt i alt er det en utfordrende situasjon for Ap og Sp frem mot Stortingsvalget, men det er også en ganske unik situasjon, hvor de fleste historiske parallellene er litt haltende. Selv om utgangspunktet for Ap og Sp er vanskelig, og selv om regjeringssplittelsen grunnleggende sett ikke har endret på det, er det alltid håp i politikken. De mest skråsikre prognosene bør man nok la ligge når politikken er så omskiftelig som nå.