Utvalg om skjermbruk: Barn skal ikke kobles av, men de voksne må koble seg på

– Vi vil beholde de positive sidene ved skjermbruken og bekjempe de negative. Derfor må tjenestene barna bruker bli tryggere og bedre alderstilpasset, sier Robert Steen.

Han er leder av Skjermbrukutvalget, som regjeringen oppnevnte for halvannet år siden. Mandatet til utvalget har vært å gi mer kunnskap om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

– Skjermbruken må også inngå i et godt balansert liv. Den balansen må de voksne hjelpe barna til å finne. Vi mener ikke løsningen er å koble barna av, men å koble de voksne på.

Steen trakk særlig frem tre hovedfunn da han presenterte rapporten mandag:

• Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.  
• Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.  
• Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.  

Minst mulig skjerm for barn under to år

Utvalget kommer i rapporten med en rekke anbefalinger både til myndighetene og til leverandører av digitale plattformer. Utvalget mener bl.a. at det ikke er nødvendig med en nasjonal aldersgrense for bruk av sosiale medier, men at dette må være opp til plattformene.

Blant anbefalingene utvalget kommer med til myndighetene, er å kutte skjermbruken i skolens spisepauser. Det mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er en god idé:

I spisepausen mener jeg elevene bør kunne spise, prate sammen og nyte maten.

Kari Nessa Nordtun
Kunnskapsminister (Ap)

– I spisepausen mener jeg elevene bør kunne spise, prate sammen og nyte maten. Her har skjermen ingen pedagogisk funksjon, sier hun.

– Jeg er opptatt av at når skjermen blir brukt på skolen, så skal det ikke være for å skape ro eller belønne barna, men fordi å bruke skjerm er det beste verktøyet for å lære.  

Utvalget kommer også med anbefalinger til foreldre og andre voksne. En av anbefalingene er å sterkt begrense skjermbruken for barn under to år. Når barn mellom to og fem år skal se på skjerm, mener utvalget at det er gunstig for deres helse og utvikling å se sammen med en voksen, og at innholdet er tilpasset barnets alder.

– Små barn bør ikke bruke mye tid foran skjermen, heller ikke hjemme. Og når vi vet at dette ikke har noen positive effekter for små barn, så er jeg glad for at utvalget er tydelig på at vi som voksne også skal være varsomme med egen skjermbruk når vi er rundt barn, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Behov for politiske virkemidler

Stadig flere barn og unge sliter med psykiske helseproblemer, og dette gjelder særlig jenter. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Mushtaq (Ap), er svært bekymret over utviklingen:

– Det er alvorlig når vi ser at barn og unges psykiske helse er i en nedadgående spiral, og hvor vi ser at skjermbruk kan være en medvirkende faktor, sier han til Altinget.

– Vi ser at barn og unge utsettes for mer press, forventninger og krav, og det er mer usikkerhet rundt fremtiden, og at dette kan kobles til dårligere psykisk helse.

– Hvem er det som har ansvaret for å få til en endring, er det myndighetene eller foreldrene?

Det er helt åpenbart at vi har behov for politiske virkemidler. 

Usman Mushtaq
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap)

– Det er helt åpenbart at vi har behov for politiske virkemidler. Det er politikken som styrer skolen, men det er også helt åpenbart at hvis ikke foreldre får bedre kunnskap om hvordan dette skal håndteres, så kommer vi ikke til å klare å regulere det.

– Er det mulig å snu det, når utviklingen har gått så langt som den har?

– Absolutt! Selvsagt er det vanskelig, men denne regjeringen har prøvd å ta tak i det, svarer Mushtaq

– Det kommer til å bli viktig å skape skjermfrie flater. Spørsmålet er om vi greier å få til det i et samarbeid mellom politikken, frivilligheten og foreldrene. At vi får til en allianse mellom alle som ønsker det samme.

– Tror du det er mulig?

– Ja, jeg tror det er mulig, sier statssekretæren.

Barneombudet: Tydeligere råd og regulering

Barneombud Mina Gerhardsen mener det er positivt at utvalget peker på at barn har rett til både kunnskap og informasjon og rett til beskyttelse, men:

– Samtidig tenker nok vi at det trengs tydeligere råd enn dette, og mer hjelp i form av regulering. Vi kommer ikke dit vi skal bare ved at foreldre får mer kompetanse. Dette er for stort til at man kan løse det i den private sfære, sier hun.

– Så myndighetene må blande seg litt mer inn i barnas skjermbruk?

– Ja, de må rett og slett blande seg mer inn, svarer Gerhardsen.

– Jeg tror alle som har barn i den alderen har prøvd å ta den praten og sett at det er ikke så effektivt. Vi trenger klare råd på skjermbruk, både når det gjelder tidsbruk og innhold. Og vi trenger mye bedre regulering slik at leverandørene må ta ansvar for å beskytte barn som er på nett.

– Hvilke forventninger har du til regjeringen sin oppfølging av rapporten?

– De har jo vært tydelige på at de har ambisjoner om å få til noe, at ser alvoret i utfordringen og ønsker å vektlegge føre var-perspektivet i større grad. Vi vet ikke alt om hva skjermen gjør med barn, men vi vet veldig mye om hva som er bra for barn, sier Gerhardsen.

– Og når skjermen kommer i veien for det andre som er bra, så er vi nødt til å se på hvordan vi kan begrense bruken.

Skjerm som berikelse

President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, er særlig fornøyd med at utvalget tydelig sier at skjermbruk ikke har noen positive effekter for barn under to år.

– Det er gode faglige grunner til å si at man ikke ser noen positiv effekt. I de tidligste barneårene ser man jo nettopp at foreldrenes skjermbruk kan ha en negativ effekt ved at det tette samspillet som er i de første leveårene, er veldig viktig å beskytte, sier han.

– Skulle du ønske at utvalget kom klarere anbefalinger for eldre barn også?

Man må sørge for å bruke skjermen på en måte som beriker barns liv.

Håkon Kongsrud Skard
President i Psykologforeningen

–  I barnehagen har vi lite grunnlag for å si at skjerm har en gunstig effekt. Men det er heller ikke grunnlag for å si at det har en negativ effekt, og jeg tror det er stor variasjon i hvor aktivt skjerm brukes i barnehagen, sier Skard.

–  Når det gjelder de eldre barna, så er jo skjerm åpenbart en del av deres liv. Og da gjelder det, som utvalgslederen sa, ikke å koble barna av, men å koble foreldrene på. Man må sørge for å bruke skjermen på en måte som beriker barns liv, ikke bare fjerner oppmerksomhet og nattesøvn, som utvalget har fokusert på.

Skard tror utvalgets rapport gir et godt grunnlag for videre diskusjon:

– Vi er opptatt av at skjerm er et veldig potent virkemiddel på godt og vondt, og da gjelder det å få på plass regulering og veiledning som gjør at man får brukt det på en fornuftig måte, sier han.

– Da gjelder det å ha et særskilt blikk på de mest utsatte barna og familiene, hvor muligheten til å skulle følge opp på egen hånd for foreldre er dårligere. Da blir det desto viktigere med tydeligere anbefalinger og potensielt regulering.