Kan statsråden gi en oversikt over antall ambulansebiler som står i snitt per måned i 2024, og tilsvarende hva responstida er i snitt for de ulike helseforetakene?

Det er riktig at krav til responstid for ambulansetjenesten ikke er forskriftsfestet. Dette er nærmere begrunnet i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Konsekvensene av å forskriftsfeste responstider er årlige ekstrakostnader i størrelsesorden 780 mill. til 1,26 mrd. kroner, behov for mellom 96 og 147 nye ambulansebiler og mellom 700-1200 flere årsverk. Det vil i tillegg påløpe investeringskostnader og kostnader til oppføring av nye stasjoner, flytting av stasjoner, utdanning av flere ambulansearbeidere mv. Tilgang til kvalifisert ambulansepersonell og opprettholdelse av deres kompetanse i nye ambulansestasjoner med få oppdrag, vil være en stor utfordring hvis responstid skal forskriftsfestes.

Representanten Strand ber om tall for responstider for ambulansetjenesten for 2024. Responstider for ambulansetjenesten er en nasjonal kvalitetsindikator og resultatene publiseres på Helsedirektoratets nettsider. Helsedirektoratets opplyser at resultatene for responstider for ambulansetjenesten for 2024 etter planen publiseres i juni.

Representanten Strand ber videre om en oversikt over antall ambulansebiler som står i snitt per måned i 2024. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om en oversikt.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at behovet for ambulansetjenester varierer gjennom døgnet, ukedagene og årstidene. Helseforetakene har til enhver tid oversikt over behovet ved hjelp av historiske data og forhåndsbestillinger av planlagte oppdrag, slik at dimensjoneringen av tjenesten er forsvarlig. Reduksjon i antall ambulanser i drift skjer vanligvis i forbindelse med ferieavvikling og sykefravær. Ved fravær gjøres det vurdering av om det skal settes inn ekstra ambulanseressurser, eller om det kan reduseres enkelte dager. Det gjøres alltid en konkret risikovurdering basert på at tjenesten skal være forsvarlig. Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at de ikke har statistikk over omfanget av ambulanser som er ute av drift av ulike årsaker. En spørring til helseforetakene tilsier at omfanget er lite. Tjenesten består av 103 ambulansestasjoner, de fleste i distrikt hvor det er stasjonert en til to ambulanser.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at det i dag er 96 operative ambulansebiler, supplert av 30 reserveambulanser. Disse reservebilene er fullt utstyrte og kan tas i bruk umiddelbart ved behov, enten det gjelder planlagt vedlikehold, tekniske feil eller ekstraordinære hendelser. På grunn av reservebilene, har tjenesten nesten ikke nedetid. Helse Midt -Norge RHF opplyser videre at det det i 2024 ble levert totalt 948 270 operative timer, noe som tilsvarer en oppetid på over 99,7 prosent for hele flåten. Det er kun to stasjoner som har rapportert nedetid grunnet manglende tilgjengelig bemanning: Frøya og Roan. Disse to stasjonene har i 2024 en nedetid på 340 timer knyttet til manglede personell. Dette er dagbiler som supplerer for døgnbil. Helseforetaket arbeider aktivt med tiltak for å rekruttere og sikre stabil bemanning også i disse områdene.

Helse Nord RHF opplyser at verken Helgelandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF eller Universitetssykehuset Nord-Norge HF har tatt ambulanser ut av drift over lengre perioder i 2024. Det har vært noen tilfeller der ambulanser midlertidig har vært ute av tjeneste på grunn av akutt sykdom, inntil vikarer har vært tilgengelig. Hvis det er behov for vedlikehold av ambulansene, har helseforetakene tilgang på reserveambulanser. Finnmarkssykehuset HF opplyser at de i 2024 har måttet ta to ambulanser ut av drift i Tana og Hammerfest i feriemånedene på grunn av bemanningsutfordringer. Totalt har ambulanser vært ute av drift i 71 dager i 2024. Helseforetaket melder om tilfeller av kortvarige utmeldinger grunnet akutt sykefravær, inntil vikar har vært tilgjengelig. Slike hendelser har funnet sted 56 ganger i 2024. Det er viktig å understreke at antall hendelser ikke gir informasjon om hvor lenge ambulansene har vært ute av drift, og dette kan variere fra så lite som 10 minutter til flere timer. Ellers melder helseforetaket at det i 2024 har vært svært god ambulanseberedskap. Ved behov for vedlikehold eller verkstedbesøk har ambulanser blitt erstattet med reserveambulanser.

Helse Vest RHF opplyser at ingen ambulansebiler ble tatt ut av drift i Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF i 2024. I Helse Bergen HF var ambulansebiler ute av drift eller parkert i totalt 3074 timer i 2024 på grunn av tekniske problemer, administrativt fravær og sykefravær. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 256 timer per måned, eller omtrent 0,3 ambulanse. I Helse Førde HF var ambulansebiler ute av drift eller parkert i totalt 704 timer i 2024, som følge av tekniske problemer, administrativt fravær og sykefravær. Det tas normalt kun én ambulanse ut av drift av gangen. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 59 timer per måned, eller omtrent 0,25 ambulansebil ute av tjeneste til enhver tid.

Jeg viser avslutningsvis vil at regjeringen i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, har lagt fram grep for å styrke en allerede god akuttberedskap. Vårt mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade får rask og trygg helsehjelp i hele landet. Regjeringen vil styrke den lokale akuttberedskapen ved å ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk og sørge for bedre prioritering og styring av disse. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er å få til et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir bedre tjenester, er bra for pasientene og gir god bruk av ressursene. Det finnes mange gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen – som i Telemark, Lillehammer og Røros. Helseforetakene vil få i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen ut fra lokale behov.