Hva mener helseministeren om at Helsestasjonen for kjønn og seksualitet fortsatt tilbyr slik behandling for barn og unge?

I Aftenposten 10. juni kommer det frem at Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune fortsatt tilbyr kjønnskorrigerende behandling for barn, til tross for at helseforetakene har definert behandlingen som "utprøvende" fordi det faglige grunnlaget er for svakt. Hva mener helseministeren om at HKS fortsatt tilbyr slik behandling for barn og unge, til tross for at behandlingen ikke har tilstrekkelig faglig dekning ifølge helseforetakene og Rikshospitalet mener tilbudet fra HKS er uforsvarlig?

Jeg understreker at jeg spør på generelt grunnlag og ikke med bakgrunn i den konkrete saken Aftenposten referer til. Mitt utgangspunkt er at alle barn har krav på forsvarlig helsehjelp.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) anbefalte i 2023 at den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens endres basert på en systematisk kunnskapsoppsummering. De mente at pubertetsblokkere og hormonell og kirurgisk behandling for barn og unge må defineres som utprøvende behandling, fordi det faglige grunnlaget er for svakt. De regionale helseforetakene støttet vurderingen. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa ifjor at direktoratet også støttet dette og at de vil endre retningslinjene. Dette skulle bety at behandlingen ikke kan tilbys barn under 18 år, verken av spesialisthelsetjenesten, private aktører, kommuner eller fastleger, med mindre det skjer gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie.

"At HKS fortsatt tilbyr slik behandling til barn og unge, er etter vår vurdering en uforsvarlig praksis", sier overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet til Aftenposten. Hun mener ifølge Aftenposten at de ikke burde gjøre noe de ikke er tillagt ansvar for og peker på at Rikshospitalet har det nasjonale ansvaret.

I Sverige, Finland og Storbritannia får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling frem til de er 18 år. Helseminister Wes Streeting fra Labour sier at måten medikamentene har blitt brukt på tidligere overfor barn er en "skandale".

Inntil nylig var det knapt noen barn på kjønnsklinikkene, men i de siste årene har antallet vokst kraftig. Alle de rundt et dusin studiene som har vært gjort på barn med kjønnsinkongruens som ikke mottok pubertetsblokkere, viser at de fleste vil slå seg til ro med kjønnet sitt hvis de blir støttet i sitt kjønnsnormbrudd. Andelen som ofte vises til, er 85 pst. Å skille mellom de rundt 85 pst. av barna med kjønnsinkongruens som vil kunne akseptere kjønnet sitt, og de 15 pst. som ikke vil det, er krevende. Mange med personer med kjønnsinkongruens har også psykiske vansker som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og autisme. Derfor er det i et helsefaglig perspektiv avgjørende å gå dypere i dette, og sikre at den enkelte får hjelpen vedkommende trenger, gjennom en grundig vurdering.