Hvem skal du stemme på? Her er 10 spørsmål og svar om Altingets valgomat

1. Hva er Altingets valgomat?

Valgomaten består av et politisk spørreskjema med en rekke påstander som velgerne må forholde deg til. De tre-fem første på hver liste til stortingsvalget 2025 er invitert til å svare på de samme spørsmålene. Når du har skrevet inn svarene dine, blir de sammenligne svarene dine med svarene til kandidatene på partienes valglister. På denne måten kan valgomaten gi deg en indikasjon på hvilke kandidater du er mest enig – eller mest uenig i. Du kan også lese mer om kandidatene og hva de brenner for. Du får også en på hvilke partier du er mest enig med. 

HER FINNER DU VALGOMATEN

2. Hva skiller Altingets valgomat fra andre valgomater?

Det er en styrke for norske velgere at mange av de redaktørstyrte mediene utvikler egne valgomater. Det er krevende å få overblikk over partienes standpunkter, og her er valgomatene et nyttig verktøy. I Altingets valgomat til valget i 2025 får du ikke bare vite hvor partiene står, men også hva toppkandidatene i de ulike valgdistriktene mener om ulike saker. Det gir deg også en mulighet til å bli bedre kjent med de som stiller til valg.

3. Hvorfor er ikke alle partiene med i valgomaten til Altinget?

Vi har valgt å ta med partiene som er på Stortinget i dag. Slik målingene har vært det siste året, ligger det heller ikke an til at andre enn disse ni partiene vil få inn noen representanter på Stortinget ved dette valget, med unntak av en liste fra Finnmark, Pasientfokus. Det er også 13 andre partier som stiller med lister. Du kan lese mer om dem i denne store guiden. To av våre kriterier for å bli innlemmet i valgomaten, er at partiet må stille reelle lister i de fleste valgdistrikt. Vi stiller også som krav at et parti skal ha et partiprogram vedtatt av et landsmøte, som dekker alle områder av politikken. Mange av de mindre partiene har ikke det. Enkelte av partiene har også et veldig tydelig avtrykk innenfor et spesifikt saksfelt, som vil gjøre det vanskelig å vekte partiene riktig opp mot hverandre. 

4. Er en valgomat egentlig noe man kan stole på?

En valgomat bør være et supplement for deg som skal stemme, og du bør også oppsøke medier og andre kilder for å danne deg et godt bilde av partiene.

Altinget er et av de mediene i Europa med lengst erfaring med kandidattest/valgomat og har bidratt til å forme beste praksis og standarder for hvordan valgomater utvikles og utføres metodisk i Skandinavia. Altinget har et løpende samarbeid med valgforskere, hvor vi hjelper hverandre med kunnskap og metoder om kandidattester og er en del av det europeiske forskningsnettverket ECPR Research Network on Voting Advice Applications (www.vaa-research.net).

Når vi jobber med en valgomat, bruker vi mye tid til å formulere et spørsmålssett som skiller partiene fra hverandre, men som ikke er ledende eller legger premisser for svarene i en eller annen retning. 

5. Hvor står Altinget politisk, og påvirker det utarbeidelsen av valgomaten?

Uttalelsene i valgomaten er utarbeidet av redaksjonen i Altinget, som er en partipolitisk nøytral nettavis. Vi har derfor ikke noe politisk standpunkt til hvem du skal stemme på eller hvilke kandidater som bør velges. Vi velger utsagn som er aktuelle, og er opptatt av at spørsmålene skal være mulige å forstå – og at de forstås likt både av velgere og kandidater.

6. Hvorfor er det så mange områder som ikke er med i valgomaten deres?

Valgomaten består av et utvalg politikkområder og dekker derfor ikke alle områder som er relevante for valget. Det ville ha gjort listen av spørsmål veldig lang. Vi har stilt flere spørsmål enn de som er med i den endelige valgomaten, men noen er valgt bort fordi de ikke skaper spredning mellom partiene, eller hvis temaet er for komplekst til å formidle i en valgomat.

7. Hvorfor kan jeg ikke svare «vet ikke» i Altingets valgomat?

Svarene i valgomaten fordeles på en femtrinns skala, men vi har kun fire svaralternativer. Det midterste svaralternativet er skjult. Grunnen er at avstanden mellom "Helt enig" og "Helt uenig" da vil være den samme som mellom "Helt enig" og "Ganske enig". Ved tidligere valg har valgomaten gitt fem mulige svar, der det var mulig å svare «ingen av delene». Det er flere grunner til at vi har valgt å skjule dette svaralternativet. For det første vil det være uklart hvorfor kandidater eller velgere bruke dette alternativet. Det nøytrale svaralternativet kan tolkes som både "ingen mening", "vet ikke", "både/og", "ingen av delene", "det kommer an på" eller mange andre meninger som ikke nødvendigvis kan matches. Dessuten vil et nøytralt svar gjøre det mere krevende å skille partiene og kandidatene fra hverandre. Partier kan bruke dette svaralternativet strategisk for å bli matchet med flere velgere.