

Hva er mulige konsekvenser hvis Norgespris blir innført som planlagt 1. oktober, og ESA på et senere tidspunkt konkluderer at ordningen er i strid med EØS-avtalen?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er mulige konsekvenser hvis Norgespris blir innført som planlagt 1. oktober, og ESA på et senere tidspunkt konkluderer at ordningen er i strid med EØS-avtalen?
Spørsmålet søker å avklare hvilke konsekvenser som kan oppstå dersom Norgespris-ordningen trer i kraft som planlagt 1. oktober 2025, men senere blir kjent i strid med EØS-avtalen av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Et slikt scenario kan medføre betydelig usikkerhet for både strømkunder, energiselskaper, leverandører og myndigheter, inkludert risiko for økonomiske tilbakebetalingskrav og erstatning til skadelidende.
Regjeringen har gjort en grundig vurdering av Norgespris og konkludert med at ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Dette er det også redegjort for i Prop. 148 L (2024-2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.
På generelt grunnlag er det slik at dersom EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mener at Norge i en gitt sak ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser, skal organet gi en grunngitt uttalelse i saken etter å ha gitt staten mulighet til å inngi sitt syn på spørsmålet. Hvis Norge ikke retter seg etter uttalelsen innen en gitt frist, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge opp en avgjørelse fra EFTA-domstolen.
Strøm- og fjernvarmekundene kan uansett ikke pålegges et økonomisk tilbakebetalingskrav dersom ESA eller EFTA-domstolen konkluderer med at Norgespris ikke er forenlig med EØS-avtalen.