Intense møter i København: Hvem skal levere soldater til en fredsstyrke på 20.000 mann i Ukraina?

Fredsstyrke kan bli 20.000 mann

Etter at lederne fra de største europeiske landene i forrige uke besøkte Donald Trump i Washington sammen med den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, har disse landene arbeidet på en plan for å sikre oppfølgingen av en mulig fredsavtale mellom Russland og Ukraina. 

Det siste møtet i Det hvite hus er blitt et gjennombrudd for å skape klare rammer for sikkerhetsgarantier.

Andrij Jermak
Stabssjef for Volodymyr Zelenskyj

Selv om de fleste europeiske regjeringer – inkludert den danske og den norske – tviler sterkt på Vladimir Putins reelle vilje til å forhandle fred med Zelenskyj, er det nå en plan på vei for hvordan en eventuell fred kan sikres av Europa, USA og andre land som Canada og Tyrkia.

– Det siste møtet i Det hvite hus er blitt et gjennombrudd for å skape klare rammer for sikkerhetsgarantier, sier president Zelenskyjs stabssjef Andrij Jermak, til Financial Times. 

Han bekrefter også – som Altinget skrev sist uke – at forberedelsene omfatter planer for en internasjonal – primært europeisk – fredsstyrke på fire til fem brigader, tilsvarende rundt 20.000 soldater.

USA kan levere luftstøtte

Trump har utelukket amerikanske soldater på bakken i Ukraina, men Jermak og andre bekrefter nå at USA har erklært en intensjon om å levere avgjørende luftstøtte, satellittovervåkning og etterretning.

– USA kan levere ryggraden som får hele arkitekturen av sikkerhet og avskrekkelse til å fungere, sier Jermak til FT. 

Den britiske avisen har også kilder på at amerikanerne i løpet av de siste dagenes drøftelser med ukrainerne og representanter for de største europeiske landene, skal ha lovet å levere både fly, logistikk, radarstasjoner og luftforsvar, for å kunne etablere en no-fly-sone over Ukraina.

Planen er utarbeidet raskt for å kunne presenteres før et mulig toppmøte mellom Putin, Trump og Zelenskyj – selv om det er høyst uklart om Putin i det hele tatt vil gå med på et slikt møte.

Arbeidet er så langt utført i fortrolighet mellom ministre og militære toppfolk fra USA, Ukraina, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia, med løpende innspill fra Nato og EU. 

Sikkerhetsplan på trappene

Ifølge Altingets opplysninger kan det første utkastet til sikkerhetsplanen bli presentert for den bredere koalisjonen av villige land i løpet av de nærmeste dagene, muligens allerede fredag.

Timingen vil i så fall være perfekt sammenfallende med møtene i København, der både forsvars- og utenriksministrene ventes å drøfte sikkerhetsgarantiene og det videre arbeidet med dem. 

Kilder sier at begge lag med ministre vil diskutere sikkerhetsgarantier og det videre arbeidet med disse. 

Fra før står både støtten til Ukraina og sanksjoner mot Russland høyt på dagsordenen.

Det danske formannskapet er, i likhet med EUs utenrikssjef Kaja Kallas, opptatt av å øke presset på Kreml, som fortsatt ikke har vist vilje til våpenhvile.

– Putin blir nødt til å gjøre innrømmelser, og det har han foreløpig overhode ikke gjort. Vi skal derfor både øke styrken til Ukraina og presset på Russland, har Kallas nylig sagt på canadisk TV. 

Støtte til Ukraina og press på Russland

I København får ministrene anledning til å diskutere hvordan EU best kan bidra til å opprettholde presset på Russland – og samtidig holde Donald Trump fast på at en fredsavtale må inneholde både europeiske og amerikanske sikkerhetsgarantier. 

Det siste møtet i Det hvite hus er blitt et gjennombrudd for å skape klare rammer for sikkerhetsgarantier.

Andrij Jermak
Stabssjef for Volodymyr Zelenskyj

Forsvarsministrene vil primært drøfte større militære donasjoner til Ukraina, mens utenriksministrenes fokus i høy grad vil bli på nye sanksjoner mot Russland og hvordan man kan bruke frosne midler fra russiske milliarder i europeiske banker.

I begge forsamlinger vil det under ledelse av Kaja Kallas, Lars Løkke Rasmussen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen, både fredag og lørdag bli snakket om planene for hvordan freden i Ukraine kan garanteres. 

Forslaget ser ut til å omfatte opprettelsen av en demilitarisert sone patruljert av nøytrale styrker, mens en større europeisk sikringsstyrke skal plasseres lenger inne i Ukraina, støttet av amerikansk luftforsvar.

Selv om det nå virker usannsynlig at Putin skulle godta en slik plan, går europeerne, amerikanerne og ukrainerne videre med arbeidet – og det vil prege de kommende dagers møter i København.

Hvilke land er klare til å stille opp?

Dersom planen blir konkret nok, kan Forum bli rammen for en sondering rundt hvilke europeiske land som faktisk er villige og i stand til å levere soldater til en fredsstyrke.

Styrken ventes å bli ledet av Storbritannia og Frankrike, med Tyskland som deltaker. De skandinaviske landene har også signalisert vilje til å delta under rette betingelser. Men de fleste andre land har inntil videre vært langt mer tilbakeholdne. 

Det siste møtet i Det hvite hus er blitt et gjennombrudd for å skape klare rammer for sikkerhetsgarantier.

Andrij Jermak
Stabssjef for Volodymyr Zelenskyj

Flere av de landene som gjør mest for å støtte Ukraina, vil ha vanskelig for å utlevere soldater som trengs i deres eget forsvar. Det gjelder for eksempel Polen og Finland.

Land som Estland, Latvia og Litauen kan samtidig være redde for  å miste noen av Nato-styrkene som i dag er utstasjonert hos dem.

En hovedutfordring blir derfor å starte reelle drøftelser om hvilke europeiske land – men også partnerland utenfor Europa – som faktisk er villige til å sende soldater til Ukraina for å håndheve en mulig fredsavtale.

Den diskusjonen starter for alvor når de europeiske ministrene samles i København de neste dagene. Norges utenriksminister Espen Barth Eide er også i København i forbindelse med møtene.