Kan du skylde på andre? Problemet løst!

Fra for til mot EUs direktiver

Senterpartiet stemte for å innlemme det første bygningsenergidirektivet i EØS-avtalen i 2004 og det andre i 2023. Et enstemmig Storting, inklusive Senterpartiet, hadde ingen problemer med å slutte seg til.

Under debatten i 2023, kritiserte til og med Rødts Sofie Marhaug regjeringen for å være for trege med å gjennomføre «de gode direktivene fra EU». Endringene i det oppdaterte direktivet vurderes av regjeringen til å være små. Likevel gikk Senterpartiet i forrige uke imot å oppdatere det samme direktivet de to år tidligere ga tommel opp for.

Akkurat det samme gjaldt også det første fornybardirektivet fra 2009 som ble foreslått innlemmet i EØS-avtalen i 2012. Den gang het olje- og energiministeren Ola Borten Moe, den selvsamme stortingsrepresentanten som nå mener at det å innlemme oppdateringen av direktivet i EØS-avtalene er utålelig.

Senterpartiets største forklaringsproblem er imidlertid at det ikke er EUs, men snarere Senterpartiets egen politikk, som både har innført marked for kraft i Norge og knyttet dette tettere sammen med det europeiske

Senterpartiets andre logiske brist er at de også hevder de tre direktivene vil være negative og sørge for mer avhengighet til EU på kraftområdet. Det motsatte er tilfelle.

Norges største problem er at vi har for lite kraft tilgjengelig til å nå Norges klima- og industrimål. Ved å innlemme de tre direktivene i EØS-avtalen, påtar Norge seg å satse på mer energieffektivisering og fornybar energi, akkurat det som vil gjøre oss mer selvforsynte med kraft og mindre avhengig av kraftimport fra EU.

De siste årene har pilene gått i feil retning for ny kraftproduksjon. Etter at Stortinget både stanset ny vindkraft og vedtok at allerede tildelte vindkrafttillatelser likevel ikke skulle fornyes etter 2021, er det knapt tildelt nye tillatelser til å bygge ut kraft i Norge.

I 2023 var sol på privatpersoner og virksomheters tak det som tilførte Norge mest ny fornybar produksjonskapasitet. Det sier sitt om tempoet.

Den tredje logiske bristen er at Senterpartiet gir EU, og ikke Putin, skylden for høye kraftpriser. Markeder fungerer slik at når tilbudet av et produkt, i dette tilfellet gass, går ned, mens etterspørselen er den samme, så stiger prisen.

Siden gass brukes til kraftproduksjon, og både gass og strøm kan brukes til å varme opp bygg eller kjøre biler, så stiger også kraftprisen når gassprisen går opp. Kraftkrisen i Europa i 2021-23, skyltes derfor primært bortfall av russisk gass, ikke at europeisk kraftmarked er «dysfunksjonelt», slik Senterpartiet hevder.

En helhetlig energi- og klimaplan

Norges største problem er at vi har for lite kraft tilgjengelig til å nå Norges klima- og industrimål

En slik plan må legge til rette for en storstilt satsing på fornybar energi, nettutvikling og energieffektivisering. Norges egne ekspertutredninger, klimautvalget og energikommisjonen, har anbefalt det samme.

I 2020 fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet forslag om å få utarbeidet en energi- og klimaplan som opposisjonspartier. Etter at partiene kom i regjering har de dessverre ikke prioritert å sette embetsverket i arbeid med planen, uvisst av hvilken grunn.

Før vi får en tydelig beskrivelse av hva som trengs av kraft for å nå klima- og industrimål, med en oppskrift for hva som må gjøres for å få utviklet kraften raskt nok, virker det umulig å få en edruelig debatt. I dag forholder ikke alle seg til samme virkelighet.

Senterpartiets iherdige forsøk på å skylde på EU i stedet for å ta ansvar for egne kraftpolitiske valg står som eksempel på nettopp det.

NB: Holmås skriver spalte i Altinget på egne vegne, ikke i rollen som direktør i Sopra Steria Footprint. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn. Holmås utfører oppdrag for en rekke virksomheter i energisektoren.