NHO etterlyser private bedrifters rolle i regjeringens rekrutteringsløft

– Spørsmålet er hvilken rolle regjeringen tenker at privat sektor skal spille i dette rekrutteringsprogrammet. Er det sånn at private bedrifter også kan søke om midler, og i så fall på hvilken måte. Skal pengene gå inn i Navs ordinære driftsbudsjett, eller er det tenkt å være på siden? Vi har ikke vært med i samtalene. Og det er jo derfor vi også nå stiller et nysgjerrighetsspørsmål, sier Melsom.

Hun understreker at private virksomheter allerede har lang erfaring med arbeidsinkludering. Hun mener offentlig sektor kan ha mye å lære av disse erfaringene.

– Privat sektor har jo jobbet veldig aktivt med arbeidsinkludering over lengre tid. Offentlig sektor har mer å gå på når det gjelder arbeidsinkludering sammenlignet med private virksomheter. Betyr det at man burde snakke mer sammen for å lære av hverandre? spør Melsom.

Hun mener nøkkelen ligger i hvordan offentlig og privat sektor klarer å samarbeide.

– Hvordan kan offentlige og privat sektor samhandle på en god måte? Det er viktig at vi blir trukket med på laget, og at vi får avklart hvordan midlene skal brukes, sier hun.

Et voksende behov

Ifølge både perspektivmeldingen og Helsepersonellkommisjonen vil Norge møte en dramatisk økning i behovet for arbeidskraft i årene fremover. Melsom understreker at helsesektoren står foran en særlig utfordring, men påpeker at problemet ikke er begrenset til helse- og omsorgstjenestene.

– Mangel på arbeidskraft kommer til å oppstå i helse, men det kommer jo til å oppstå innenfor veldig mange andre sektorer også, sier hun.

De siste 25 årene har veksten i antall personer i Norge som står i jobb stått nesten stille. Samtidig blir flere og flere eldre.

Fra 2000 til 2020 økte gruppen over 80 år med 40.000 personer, til om lag 230.000. Fram mot 2040 ventes antallet å stige med ytterligere 250.000 personer. Samtidig avtar veksten i tilgjengelig arbeidskraft, før den stopper helt opp, viser anslag fra SSB.

Ifølge dem vil det være behov for rundt 98.000 flere årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten innen 2040.

Mange unge uten jobb

I dag er det anslagsvis 700.000 personer som står utenfor arbeidslivet. Blant disse er over 100.000 unge. For NHO er det helt sentralt å mobilisere denne ressursen, sier Melsom.

– Det å prøve å jobbe aktivt med å klare å få flest mulig av de som kan og vil jobbe inn, det er jo noe vi heier på alle mann.

Blant unge voksne er 114.000, eller 16,2 prosent, definert som utenfor arbeid og utdanning. Omtrent halvparten av disse mottar trygdeytelser, mens den andre halvparten ikke får noen ytelser, viser tall fra Nav.

Østfold, Vestfold, Telemark og Agder er fylkene med størst andel av befolkningen utenfor arbeidslivet, med over 23 prosent i hvert av dem.

Skriker etter arbeidskraft

Melsom peker på at arbeid har betydning langt utover økonomien:

– Jobb er bra for helsa, og det gir deg inntekt. Det er en mestringsarena, det er en sosial arena. Men det er også viktig for bedriftene, og det er viktig for samfunnet. Hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten og få de tjenestene som velferdsstaten står for til å gå rundt, så trenger vi det, sier Melsom.

Seks av ti av NHOs medlemsbedrifter rapporterer om mangel på kompetent arbeidskraft. Melsom kaller det et paradoks at så mange samtidig står utenfor arbeidslivet.

– I så måte er det et paradoks at 700.000 står utenfor arbeidslivet. Det å hjelpe de som er utenfor inn i jobb, det er jo helt avgjørende. Både for våre medlemsbedrifter, for den enkelte og for samfunnet, sier hun.

Ordningen i intensjonsavtalen gir deltakerne mulighet til å prøve seg i korte perioder før de går videre til lengre arbeidstrening. Målet er at flest mulig skal kvalifisere seg til fag- og yrkesopplæring med sikte på fagbrev, men varigheten tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger, ifølge regjeringen.

For å delta må kommunene oppfylle visse krav, blant annet ha forankrede behovs- og kompetanseplaner, definerte stillingstyper og samarbeid med Nav.