%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Geir Pollestad svarer 
Andreas Bjelland EriksenMener klima- og miljøministeren en pris på 7 kroner per plastbærepose er nødvendig?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
En plastbærepose koster i norske butikker i dag ca. 7 kroner. Det er omtrent en syvdobling på like mange år og er en krevende sum for mange. Mener klima- og miljøministeren en pris på 7 kroner per plastbærepose er nødvendig, eller mener han at en løsning som i Sverige der butikkene tilbyr rimeligere alternativer kan være en bedre løsning?
Hvorvidt det er en klima- eller miljøgevinst av betydning av å bruke færre plastbæreposer er omdiskutert. Blant annet viser en mye omtalt dansk undersøkelse fra 2018 at plastbæreposer kan være det mest klima- og miljøvennlige alternativet. Det samme indikerer en rekke andre undersøkelser. Særlig gjelder dette i Norge der plastbæreposer benyttes som søppelposer og meget sjelden havner i naturen. Plastbæreposer ilegges i dag likevel en betydelig kontingent gjennom Handelens miljøfond. Bakgrunnen er at Handelens miljøfond ønsker å oppfylle en EU-rettsakt som legger opp til at det ikke bør selges mer enn 40 plastbæreposer per person per år.
Målet til dagligvarekjedene synes å være at folk skal bytte til handlenett. For mange blir det ekstra heft og stress i hverdagen å måtte huske handlenett, og ofte handler man dagligvarer uten å ha planlagt det på forhånd. Mange vil altså måtte velge engangsbæreposer uavhengig av kjedenes mål.
Få butikker tilbyr biobæreposer, som papirposer eller bioplastposer. I stedet har sentrale dagligvareaktører uttalt at de kun ønsker å tilby handlenett.
I Sverige har man valgt en annen linje, og her tilbyr de aller fleste butikker rimelige papirposer til kundene. Mye tyder på at svenskene mener det er urealistisk med full overgang til handlenett og at folk trenger alternativer. Papirposebruken har økt, og Sverige har nylig avskaffet sin avgift på plastbæreposer fordi de ligger under EUs grense. Mye tyder altså på at tilgjengelighet av bioposer, inkludert bioplastposer og papirposer, i kasseområdet, er effektivt.
Hvis hensikten med plastposekontingenten ikke er å straffe vanlige folk, men å oppnå resultater, burde klima- og miljøministeren være opptatt av at dagligvarebransjens plastposekontingent ikke er for høy og kommer tilbake til kundene, f.eks. gjennom subsidiering av bioplastbæreposer. Når man klarer dette i Sverige, burde det være mulig i Norge også. I dag koster det omtrent det dobbelte med en bærepose i Norge som i Sverige - samtidig som svenskene har bedre måloppnåelse.
Det er butikkene selv, og ikke regjeringen, som bestemmer prisen på plastbæreposer i Norge. Det er samtidig et mål å redusere plastposebruken i Norge da forbruket over tid har vært, og fortsatt er, for høyt. Opprettelsen av Handelens Miljøfond i 2017 må ses i lys av dette, og ble gjort etter forslag fra bransjen for å oppnå en vedvarende reduksjon i forbruket av plastbæreposer.
Ordningen bidrar til etterlevelse av EU-direktivet om reduksjon i bruk av plastbæreposer og vil etter hvert bidra til etterlevelse av den nye emballasjeforordningen med krav om maksimum 40 poser per person per år. Det er viktig å redusere forbruket av plastbæreposer fordi de bidrar til forsøpling. I tillegg innebærer engangs plastbæreposer en ineffektiv bruk av ressurser.
Det er Handelens Miljøfond som skal bidra til at vi når reduksjonsmålene, og setter kontingenten deretter. Deres medlemmer bestemmer så prisen på plastbæreposene, og om de vil tilby alternativer til plastbæreposer i butikkene. Handelens miljøfond økte kontingenten per plastpose for sine medlemmer fra to til tre kroner i januar 2024, og fra 3 til 4 kroner i 2025. Dette var på bakgrunn av at plastposeforbruket ikke hadde gått tilstrekkelig raskt ned. Antall plastbæreposer Miljødirektoratet rapporterer til EFTAs overvåkningsorgan har gått fra 189 poser i 2021, via 141 poser i 2023 til 75 poser i 2024.
Jeg kjenner ikke til detaljene i hvordan dette er løst i Sverige. Jeg vet imidlertid at den svenske dagligvarehandelen har inngått en overenskomst hvor de har blitt enige om å jobbe for et redusert forbruk av plastbæreposer. Mange norske butikker selger for eksempel handlenett som kan brukes om igjen. Dette er et mer miljøvennlig alternativ til plastbæreposer og også rimeligere ved gjentatt bruk. Butikkene står for øvrig fritt i å tilby andre alternativer.
Jeg er opptatt av at vi reduserer forbruket av plastbæreposer i Norge og har dialog med Handelens Miljøfond om deres arbeid på området. Nedgangen viser at pris er et effektivt virkemiddel for å få ned bruken av plastbæreposer.
