Overhaling av toginfrastrukturen i Norge er et energispørsmål

Gir også økonomiske fordeler

Politiske partier som hevder å representere småby-Norge, bør være mer høylytte i å støtte ambisiøse investeringer i forbedrede jernbanetjenester.

Det finnes problemer med vedlikehold av infrastruktur, men disse motvirkes effektivt av økonomisk og politisk prioritering

Tog forbinder ikke bare storbyer, de gir også økonomiske fordeler til småbyer langs ruten på en måte som flyreiser ikke gjør. Utført på riktig måte kan togtjenester være en svært hyggelig opplevelse for brukerne. De kan bidra til å bygge mer innenlandsk turisme som bruker offentlig transport for å overvinne bilavhengighet og redusere energiforbruket.

Likevel har de siste årene med privatisering av noen av våre største nasjonale eiendeler ført til en nedgang i servicekvaliteten og bratt økte priser for passasjerer. Som en hyppig bruker av tog er jeg smertelig klar over dette.

I ferieperioder når togreiser kan være mer populære, blir passasjerer for ofte utsatt for «buss for tog»-alternativer. I økende grad kompenseres noen ruter ganske enkelt med ekspressbusstjenester. Men disse er ikke like familievennlige og ekskluderer passasjerer med hunder. Dermed føler familier og hundeeiere seg frarådet å være en del av det offentlige transportsystemet.

Alle disse individuelle faktorene har en systemisk effekt, som reduserer antall togpassasjerer og får folk til å se ned på togreiser sammenlignet med flyreiser som er billigere og raskere. Dette er resultatet av et politisk valg som prioriterer høyere energiforbruk og mindre forbindelse til våre nærliggende omgivelser, noe som øker skillet mellom land og by og vårt miljøavtrykk.

Jo flere mennesker som velger bort kollektive og miljøvennlige alternativer for individuell komfort og hastighet, desto vanskeligere blir det å finansiere og opprettholde et system innenfor ansvarlige økologiske og økonomiske grenser.

Dette er spesielt vanskelig når man konkurrerer med en sektor som luftfart som drar nytte av utallige direkte og indirekte former for støtte, og med bilismen, som vi investerer milliarder av kroner i for å vedlikeholde store strekninger med motorveier, mange brukt ganske beskjedent sammenlignet med deres enorme samfunnskostnader.

På høy tid

Med politiske partier som mobiliserer seg mot det nasjonale valget i høst, er det på høy tid at de kjemper for saken om vårt fremtidige jernbanesystem. Det bidro til å bygge landet for vel over et århundre siden, og andre land anerkjenner dets fortsatte relevans i det 21. århundre.

Tog forbinder ikke bare storbyer, de gir også økonomiske fordeler til småbyer langs ruten på en måte som flyreiser ikke gjør

Det burde være et spørsmål om nasjonal skam og enda viktigere om politisk mobilisering at Oslo har bedre transportforbindelser til Stockholm enn til Bergen, Trondheim eller Stavanger, og at vi ikke har bedre alternativer for å reise til andre europeiske land uten å fly.

Den populistiske drømmen om elektriske kommersielle flyvninger som muliggjør «business as usual»-flyreiser, kan bare bli virkelighet på bekostning av mye energi som ellers kunne blitt brukt til å akselerere vår industrielle utvikling.

I en verden som i økende grad er plaget av de forferdelige effektene av klimaendringer, er det viktig å satse på grunnleggende offentlig infrastruktur og å sikre at offentligheten drar nytte av den.

Norges dystre resultater med hensyn til jernbaner er en bekymring som de store politiske partiene har skylden for ikke å adressere som en nasjonal prioritet.

I likhet med den utdaterte forståelsen av energifremtiden som er tydelig i Norges politiske holdning til økt leting etter fossilt brensel, som er en solnedgangsindustri, kan politisk blindhet for viktigheten av et blomstrende jernbanesystem skade landet vårt i tiårene som kommer.

Mens jeg satt på toget og så på det fantastiske fjellandskapet som passerte forrige helg, ble jeg slått av hvor fantastisk det er at vi har bygget en slik infrastruktur, og den enkle tilgangen det gir oss til det vakre landet vi bor i.

Slike velsignelser er bygget på rallarenes harde arbeid for mange tiår siden. Det er opp til oss å opprettholde og utvide arven etter deres arbeid for neste generasjon, ikke som en erobring av naturen for et så fartsfylt liv som mulig, men i takt med naturen for å knytte sammen mennesker og landskap i hverdagsrytmene i det 21. århundres Norge.