Regjeringen reddes av Høyre og Venstre – sikrer klimaflertall

For dårlig

– Vi er glade for at vi nå får på plass et ambisiøst og realistisk klimamål som sendes til FN. Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger. Nå skal Norge melde inn det nest høyeste målet fra et industriland som så langt har blitt foreslått under Parisavtalen. Det er jeg stolt av, og det er viktig for å kutte utslipp og skape jobber, sier Arbeiderpartiets Mani Hussaini i en pressemelding.

– For Høyre er det viktig å sikre næringslivet forutsigbarhet i den grønne omstillingen, og vi har fått viktige gjennomslag for en mer kostnadseffektiv klimapolitikk med blant annet plan for opptak fra skog og å se kraft- og klimapolitikk mer i sammenheng. Vi sikrer at vi ikke overstiger EUs klimamål men ligger på nivå med landene vi handler og samarbeider mest med, sier Bård Ludvig Thorheim fra Høyre.

Tidligere på tirsdag var det nye brudd i forhandlingene, og regjeringen ble sterkt kritisert av flere partier. Dette skjedde etter at det lå an til et mulig flertall etter sene forhandlinger kvelden før. Etter nyhetene om at det nå har blitt et flertall sier MDGs Une Bastholm til Altinget at hun er «overrasket over at Venstre er med på en slik nedstrippet enighet uten klare seire for klimaet».

Hun vil ikke enda si om MDG eventuelt vil kunne støtte den nye enigheten subsidiært.

Rødts Sofie Marhaug sier til Altinget at hennes parti «støtter det løse forslaget fra Venstre, fordi det er en forbedring».

– Men vi støtter ikke loven som sådan. Den er for dårlig. Og vi har våre primære forslag som vi synes er mye bedre, og hadde trengt mer for å støtte målet subsidiært.

SVs Lars Haltbrekken er «skuffa over at det ikke var mulig å komme lenger og få en klar forpliktelse om større utslippskutt i Norge». Han sparker også mot Høyre, som han mener «bruker enigheten som er inngått til å argumentere for at vi skal kunne ha enda lavere ambisjoner dersom EU vedtar dårligere mål».

Det han viser til her er enigheten om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget dersom det er avvik mellom Norges og EUs klimamål.

– Det er uansvarlig gitt den alvorlige situasjonen vi står i. Også han understreker at han er overrasket over at Venstre gir sin støtte, og sier at SV vil stemme i mot Høyres forslag.

Har bedt om nasjonalt mål

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forklarte til Altinget da målet ble presentert at årsaken til at regjeringen ikke gikk inn for et eget nasjonalt mål, som er den faglige anbefalingen, er fordi regjeringen ønsker «å rydde i målstrukturen».

Det han mener med dette er at for mange mål kan svekke «klimamålenes forståelse og legitimitet», og at ett overordnet mål gjør politikken mer tydelig.

Over 50 aktører fra næringslivet har sendt brev til regjeringen og bedt om et nasjonalt delmål, for å sikre «forutsigbarhet». I høringssvarene til det nye målet er det også flere toneangivende aktører, slik som LO, som har bedt om et nasjonalt delmål.

Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, Næringslivets klimaledere, sier i en uttalelse at det er bra med enighet om et nytt mål.

– Men det er skuffende at Stortinget ikke klarte å enes om et nasjonalt klimamål. Det betyr at Norge heller vil betale andre land for å gjøre omstillingsjobben.

– Et nasjonalt klimamål – i tråd med de klimafaglige rådene – ville gitt nødvendig og etterspurt forutsigbarhet for næringslivet, og vært avgjørende for å sikre en stødig og ambisiøs klimapolitikk i årene som kommer. Hadde partiene kommet til enighet, kunne vi gitt både bedriftsledere og ordførere et bedre grunnlag for å ta langsiktige beslutninger.

Også 14 klima- og miljøorganisasjoner har sendt brev til statsminister Jonas Gahr Støre hvor de ber om både et nasjonalt delmål, og for at regjeringen skal finne sammen med opposisjonen i en enighet. Blant organisasjonene som står bak brevet er Miljøstiftelsen Zero. 

– Vi er skuffet over at Stortinget ikke har klart å bli enige om å sette et nasjonalt klimamål. Men denne enigheten er et skritt i riktig retning av å skille tydeligere mellom hva vi skal gjøre i Norge og internasjonalt. Venstres gjennomslag er en klar forbedring av regjeringens opprinnelige forslag til klimamål, sier ZERO-leder Stig Schjølset. 

Dette er ikke første gangen denne våren at regjeringen reddes av Høyre og Venstre i en mye omtalt sak. Det var også Høyre og Venstre som sikret regjeringen flertall i striden om å stanse elektrifiseringen av Melkøya.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at EUs 2035-mål er ventet i juli. Dette stemmer ikke. EU har ingen fastsatt dato, men sier at målet skal legges frem før FNs siste frist i september. Dette ble endret 11.06 klokken 15.25.