Solberg til Vestre: – Du er modig, men ganske frekk

Torsdag la NHO frem sitt forsøk på en «Draghi-rapport på norsk». Draghi-rapporten, som satte fyr på debatten om europeisk konkurransekraft, konkluderte med at EU ligger langt bak både USA og Kina i innovasjon og konkurranse.

NHO ville gjøre opp status for Norge, og konklusjonen er dyster. EU ligger kanskje bak USA, men Norge ligger bak EU.

Da Høyre-leder Erna Solberg og Ap-nestleder Jan Christian Vestre møttes til debatt om rapporten, gikk det hett for seg.

Alle piler peker feil vei

Skal vi tro rapporten, peker det meste av piler nedover for Norge. Særlig dårlig gjør vi det på innovasjon og nyskaping. Vi ligger under gjennomsnittet i OECD på vekstkapital, nye bedrifter og store selskap. Forskning og utvikling i næringslivet er for lav. Antall som tar realfag, er for lav, og vi har få eliteuniversiteter.

Samtidig som det teknologiske skiftet treffer oss med full kraft, klarer ikke norske bedrifter å innovere. Det grønne skiftet går for sakte, samtidig som ny industri vil kreve mer kraft. Og geopolitiske endringer setter etablerte samarbeid under press.

Og ifølge NHO vil det bare bli verre fremover, med mindre det tas grep.

Presenterer en rekke grep 

– Aldri før har vi opplevd at forskjellen mellom best case og worst case er så stor. Så vi må gjøre noe nå, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Nå maler jeg et svart bilde. Og det er svart. Men det er håp, sier han.

Et av hovedgrepene NHO-lederen lanserer for å sikre konkurransekraften i norsk næringsliv fremover, er «å styrke norsk eierskap».

– Og hvis noen hører at jeg sier skatt, så hører de veldig godt.

Ett av svarene for å få opp innovasjonstakten, mener NHO er å fjerne eierbeskatning og formuesskatt.

Og selv om Almlid erkjenner at ikke alle løsningene deres vil gå like godt hjem hos alle i publikum (les: Arbeiderpartiet), håper han de alle kan enes om problembeskrivelsene.

Det var for mye forlangt.

Investeringer i FOU raser

For mens Vestre trekker frem det vante Ap-mantraet om at det «går godt i norsk økonomi», prøver Solberg å male et bilde av en regjeringsperiode som har skapt katastrofale vilkår for norsk næringsliv.

Selv om Vestre gjerne vil snakke om de pilene som går i riktig retning, er det særlig én av NHOs piler som tegner et dystert bilde.

Mengden penger som investeres i forskning og utvikling i norske bedrifter lå allerede under gjennomsnittet i EU. Etter en stigning frem mot 2020, har investeringene gått bratt ned de siste fem årene – under Aps styre.

– Du er modig, men ganske frekk

Erna Solberg peker på Ap-regjeringens skattepolitikk de siste årene som årsak.

– Mens vi bygget stein på stein for å sørge for mer risikokapital i Norge, er det blitt en bråstopp i det. Usikkerheten som er skapt med denne regjeringen gjør at det tørker ut for nye vekstbredrifter, sier hun.

Da Vestre lover forutsigbare rammevilkår fra en Ap-regjering, legger Solberg hånden sin på Vestres arm og kommer med denne kraftsalven:

– Her er det kommet nye skatter, økte skatter, skatter med tilbakevirkende kraft, større usikkerhet og bråstopp i flere næringer på grunn av det. Du er ganske modig, men ganske frekk og når dere sier at dere leverer forutsigbarhet.

Internasjonale forhold er forklaringen

En tydelig fornærmet Vestre etterspør et bedre debattklima, før han peker på den globale utviklingen for å forklare nedgangen.

– Du snakker som om det ikke har skjedd noe i verden de siste årene. Den største fullskalainvasjonen i Europa siden andre verdenskrig, og så den høyeste inflasjonen siden jappetiden på 80-tallet. Dette har skapt stor uforutsigbarhet i verdensmarkedene, for norsk næringsliv, for husholdningene og for offentlig sektor.

– Det er ikke et land i verden som i møte med dette ikke måtte se gjennom skattene sine og spleiselaget for å få dette til å gå opp.

Og mens Vestre peker på at en rekke endringer allerede er gjort i skattesystemet, må publikum pent finne seg i at formuesskatten forblir med Ap.

– Alle skatter har jo negative virkninger som vi ikke ønsker, som at det blir mindre lønnsomt å jobbe eller å investere. Men at skatter har sånne effekter, er ikke et godt nok argument for å droppe de skattene. Vi er helt avhengige av skatter og avgifter, med bivirkninger, for å finansiere vår felles velferd.