Hvordan vil statsråden sørge for at utslipp av PFAS ikke skjer igjen, og hvordan vil han sørge for at befolkningen beskyttes?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I Klassekampen 15. januar kan vi lese at forsker Peter Heinrich Arp sier at, "Ikke noe sted i Norge er så forurenset av evighetskjemikalier som Tyrifjorden i Buskerud. Pfas-forurensningen kommer fra en papirfabrikk på Viul hvor det ble produsert engangsemballasje med pfas. Ansvaret for å rydde opp ligger på det Finske selskapet Huhtamaki.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at forurenser rydder opp, hvordan vil han sørge for at utslipp av pfas ikke skjer igjen, og hvordan vil han sørge for at befolkningen beskyttes?
Klassekampen skriver 15. januar om vassdrag, flyplasser og industriområder som renner over av kjemikalier som ikke forsvinner. Det er det kreftfremkallende stoffet pfas som ikke er nedbrytbart som har hopet seg opp og som har landets høyeste konsentrasjon i Tyrifjorden. Tyrifjorden er drikkevannskilde for nærområdet og har mange populære badeplasser. Det er ingen restriksjoner på bading eller advarsler om bruk av drikkevann fra innsjøen. Allerede i 2019 advarte mattilsynet mot å spise Abbor og Gjedde fra Tyrifjorden og Randsfjorden. Selskapet som er ansvarlig for forurensningen fra den gamle embalasjefabrikken er pålagt av miljødirektoratet å rydde opp. Selskapet sier at de siden 2018 har jobbet med dokumentasjon og at de har startet arbeidet med opprydding. I mellomtiden utsettes befolkningen for store mengder kreftfremkallende kjemisk forurensning. Siden oppryddingsarbeidet er både dyrt og tidkrevende vil dette pågå i flere år fremover.
Forurensning av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er et stort miljøproblem og det er derfor viktig at det ryddes opp i eksisterende forurensning. Norge har et nasjonalt mål om å stanse bruk og utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, og regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere spredning av miljøgifter som PFAS høyt. Bruk av noen undergrupper av PFAS i brannskum er allerede forbudt, og Miljødirektoratet gir pålegg om opprydding av PFAS-forurenset grunn, spesielt på brannøvingstomter og ved flyplasser.
Miljødirektoratet har også i flere år hatt tett oppfølging av utfordringene med PFAS-forurensning i Randselva og Tyrifjorden. Huhtamaki Norway AS var siste eier av fabrikken på Viul på Ringerike, der selskapet produserte emballasje fra 1999 til 2013. Denne produksjonen omfattet bruk av kjemikalier som PFAS, og det ble i 2018 påvist PFAS-forurensning i grunnen der fabrikken ligger og i elvebunnen utenfor fabrikkområdet. Selskapet gjennomførte i 2023 opprydding av forurenset grunn, og er pålagt å gjennomføre tiltaksrettede utredninger av elvebunnen med frist 1. desember 2025. Sammen med annen kunnskap, skal utredningene danne grunnlag for Miljødirektoratets pålegg om tiltak, slik at opprydding kan komme i gang så raskt som praktisk mulig. Tiltakene skal være robuste, varige og holdbare for å motvirke videre spredning av PFAS-forurensning fra bunnsedimenter i Randselva til Tyrifjorden.
Jeg vil også vise til at Norge sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har utarbeidet et forslag om å forby hele gruppen av PFAS-er i Europa. Forslaget er til behandling i det europeiske kjemikaliebyrået ECHAs vitenskapelige komitéer, og dette arbeidet vil fortsette i 2025.