Hvordan planlegger regjeringen å sikre at norske industribedrifter kan oppfylle de nye kravene i industriutslippsdirektivet (IED) uten at det går på bekostning av deres konkurranseevne?

Norsk konkurransekraft, effektiv ressursbruk og lave utslipp er viktig for regjeringen. Industriutslippsdirektivet har som formål å hindre og minimere forurensing og miljøpåvirkning fra industrivirksomheter. Det reviderte industriutslippsdirektivet skal bidra til at det gjøres investeringer som er nødvendige for Europas omstilling mot en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi, uten skadelig forurensning innen 2050. Ved å innlemme det reviderte direktivet, vil norske IED-virksomheter få like konkurransevilkår som i EU. Som en del av industriutslippsdirektivet utarbeider EU bransjevise referansedokumenter som beskriver de beste tilgjengelige teknikkene (Best Available Technique, BAT) for forebygging og kontroll av forurensning for de ulike industrisektorene. Med grunnlag i teknikkene som beskrives, inneholder de bransjevise referansedokumentene bindende utslippsgrenser for utslipp til luft og vann. Dette er utslippsgrenser som de ulike industrisektorene under normale driftsforhold skal kunne overholde ved bruk av beste tilgjengelig teknikk.

De bransjevise kravene rettet mot virksomhetene vil bli gitt i nye, reviderte BAT-konklusjoner som EU-kommisjonen vil vedta lenger fram i tid. Etter at EU-kommisjonen har vedtatt BATkonklusjonene, vil medlemslandene som hovedregel ha fire år på å gjennomføre kravene. Virksomhetene som er omfattet vil dermed få tid til å gjennomføre nødvendige endringer for å oppfylle kravene. Forurensningsmyndigheten vil også sørge for god veiledning. Virksomhetene kan være med på å påvirke kravene som kommer i BAT-konklusjonene ved å delta i EU-kommisjonens tekniske arbeidsgrupper gjennom sine bransjeorganisasjoner og ved å delta i datainnsamlingen som er grunnlaget for kravene. Det kan gis unntak fra bindende BAT-konklusjoner hvis det vurderes at kostnaden ved å oppnå kravene er uforholdsmessig i forhold til miljønytten på grunn av tekniske forhold ved anlegget, lokale miljøforhold eller geografisk plassering. Regjeringen stiller krav og støtter opp om omstilling som gir økt konkurransekraft.

Jeg er ikke kjent med støtteordninger for å implementere beste tilgjengelige teknikk som kreves av direktivet, men regjeringen har blant annet nesten tredoblet bevilgningen til Enova for å støtte utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Ved nyttår ble det inngått en ny fireårig styringsavtale med Enova, som innebærer at Enova har mulighet til å støtte prosjekter i kvotepliktig sektor der det er stort potensiale for innovasjon, energi- og klimaomstilling. Regjeringen har også innført energi- og klimakrav i CO2- kompensasjonsordningen som både kan gi utslippsreduksjoner og føre til energieffektivisering i industrien, og styrke konkurransekraft.