Hvorfor har myndighetene gitt tillatelse til å lete etter mineraler i et område med store deponier av ammunisjon, samtidig som det pågår nye miljøundersøkelser i området?

Mineralloven regulerer undersøkelser etter statens mineraler. Det er Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) som er myndighet etter loven og som tildeler undersøkelsestillatelser etter statens mineraler. Undersøkelsestillatelsen omfatter aktiviteter som har som mål å identifisere drivverdige forekomster av statens mineraler. Vanlige metoder inkluderer prøvetaking og boring med borerigg.

Undersøkelsesarbeid kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning. Den som skal undersøke etter statens mineraler har for eksempel varsomhetsplikt overfor blant annet miljøet etter mineralloven § 48, og en generell aktsomhetsplikt etter naturmangfoldloven § 6. Undersøkelsesarbeider må varsles minst to måneder på forhånd. DMF videresender varselet til kommune, fylkeskommune og statsforvalter. Dette gir relevante myndigheter tid til å vurdere varselet før undersøkelsene utføres, og vurdere eventuelt behov for oppfølging på sine ansvarsområder.

For å gjennomføre undersøkelser er det i tillegg nødvendig med tillatelser etter annet regelverk, som motorferdselstillatelse etter motorferdselloven og dispensasjon fra plan- og bygningsloven der området ikke er regulert til råstoffutvinning. Dersom det planlegges utslipp av for eksempel borevann vil det også kunne være nødvendig med tillatelse etter forurensningsloven.

Undersøkelsestillatelse gis for et område på inntil ti kvadratkilometer. Området tillatelsen omfatter kan likevel inneholde areal der det likevel ikke er tillatt å gjennomføre undersøkelser. Det er for eksempel ikke tillatt å gjennomføre undersøkelser i verneområder uten dispensasjon fra verneforskriften, og det kan være begrensninger på aktivitet knyttet til forsvarets installasjoner og øvingsområder. Mineralloven § 47 lister opp en rekke begrensninger for leting og undersøkelser. Det er tiltakshaver som har ansvaret for å sørge for nødvendige tillatelser og at undersøkelsene holder seg innenfor rammer gitt i relevant regelverk.

Jeg antar at spørsmålet viser til undersøkelsesrettene 0400/2025 – 0402/2025 Mjøsa 1-3 tildelt Element29 AS i februar 2025. Disse ligger i sin helhet på land, vest for Mjøsa, i Hurdal og Østre Toten kommuner. Det har ikke blitt tildelt rettigheter til Element 29 i Totenvika eller andre steder i Mjøsa. Tildelte undersøkelsesrettigheter og hvor de er lokalisert fremgår av kart over bergrettigheter på DMFs nettsider. Siden undersøkelsesrettighetene som er tildelt Element29 ligger på land er det uansett lite trolig at det vil kunne være en direkte konflikt med ammunisjonsdeponiene på bunnen av Mjøsa.

Tildelingen av undersøkelsestillatelser etter dagens minerallov medfører ikke vurdering av forhold som kan begrense eller hindre mulig fremtidig mineralutvinning. Dette inkluderer mulig påvirkning på drikkevann, og hvorvidt mineralutvinning vil være forenlig med forvaltningen av ammunisjonsdeponier i Mjøsa. Det å vurdere hvilken innvirkning mulig fremtidig utvinning vil kunne ha, vil i praksis ikke være mulig på undersøkelsesstadiet. På dette tidspunktet vet man ikke hvor det eventuelt kan være en drivverdig ressurs, hvordan denne ressursen ligger i grunnen og hvor det er aktuelt å etablere uttak, hvilke uttaksmetoder som kan være hensiktsmessige, og hvor det er aktuelt å etablere infrastruktur, deponier mv.

Dersom undersøkelsene viser at det kan være drivverdige forekomster og selskapet ønsker å utrede mulig utvinning er det nødvendig med arealavklaring i henhold til plan- og bygningsloven, og tillatelser etter relevant lovverk, som forurensningsloven og mineralloven.

Regjeringen har i Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser foreslått endringer i tillatelsessystemet for undersøkelser. Regjeringen foreslår blant annet at både flere mineraler skal omfattes enn i dagens tillatelse, og at tillatelsen kan gis for større områder. Samtidig foreslår regjeringen å innføre en begrenset høring og større fleksibilitet til å gi begrensninger i tillatelsen. I den grad det legges opp til begrensninger i tillatelsen er det likevel knyttet til selve undersøkelsesaktiviteten. Det legges, som i dagens minerallov, ikke opp til å begrense områder det kan gis undersøkelsestillatelse for, ut fra vurderinger av mulige konsekvenser av fremtidig mineralutvinning. Lovproposisjon om ny minerallov er nå til behandling i Stortinget.