

Hvordan kan Blue Moon sette i gang med gruvedrift uten at staten har ekspropriert området, og vil ikke en ekspropriasjon gå på bekostning av de samiske rettighetene staten har forpliktet seg til å følge?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan kan Blue Moon sette i gang med gruvedrift uten at staten har ekspropriert området – og vil ikke en eventuell ekspropriasjon gå på bekostning av de samiske rettighetene staten har forpliktet seg til å følge?
I går kom dommen i lagmannsretten om dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Sunnfjord kommune. Lagmannsretten konkluderte med at tillatelsen er gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften, og at vedtakene av denne grunn er ugyldige.
Norge er et av svært få land som tillater dumping av gruveavfall i sjø, såkalt sjødeponi. Miljøkonsekvensene av dette er store, og kan være krevende å utrede presist.
Førdefjorden er ikke et enestående eksempel. I Repparfjorden i Hammerfest kommune vil Blue Moon (tidligere Nussir) dumpe avfall i fjorden. De har igangsatt anleggsarbeid for gruven der.
Konsekvensene kan bli store både for Repparfjorden og Repparfjordelven.
Det er også negative konskevenser på land, ikke minst for den samiske reindriften. Reineierne i reinbeitedistrikt 22 Fiettar og 20 Fala har bruksrett i området hvor gruveselskapet nå har påbegynt sitt arbeid. Dette skjer selv om staten ikke har ekspropriert rettighetene fra reindriften. Dersom en eller flere utøvere står i fare for å måtte avvikle sin drift som følge av tiltaket, vil det være i strid med folkeretten, slik Fosendommen understreket.
Jeg frykter at vi har kommet i en situasjon der det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse; der utbygger setter i gang kontroversielle prosjekter uten å ha alt i orden på forhånd – enten det dreier seg om konsekvensutredninger eller ekspropriasjon. Det undergraver grunnleggende rettigheter og tilliten til rettsstaten.
Den siste dommen i lagmannsretten bør være en vekker for staten. Det samme bør Fosendommen være. Den forteller noe om at staten har et menneskerettslig ansvar for å bevare tradisjonelle, samiske leveveier – som nettopp reindrift.
Selskapet Nussir ASA fikk godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven for Nussir og Ulveryggen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedtak av 20. mars 2014. Videre fikk Nussir ASA tillatelse etter forurensingsloven til gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjødeponi i Repparfjorden ved Miljødirektoratets vedtak 15. januar 2015. Dette vedtaket ble etter klagebehandling opprettholdt ved Klima- og miljødepartementets vedtak 19. desember 2016. Nærings- og fiskeridepartementet fattet vedtak om tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven 14. februar 2019. Vedtaket ble, etter klagebehandling, opprettholdt ved kongelig resolusjon samme år.
Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å innhente alle nødvendige tillatelser for å starte opp mineralvirksomhet. I driftskonsesjonsvedtakets punkt 2 skriver Nærings- og fiskeridepartementet følgende:
«Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning, jf. mineralloven § 5 første setning. Videre viser departementet til at utvinning og drift på mineralske forekomster bare kan utøves innenfor de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning, jf. § 5 siste setning. Departementet understreker også at tildeling av driftskonsesjon ikke erstatter tiltakshavers behov for avklaring av de privatrettslige forhold i konsesjonsområdet. Driftskonsesjon etter mineralloven fritar ikke tiltakshaver fra krav om å yte erstatning til rettighetshavere i området for eventuelle økonomiske tap de måtte lide som følge av tiltaket.»
Det foreligger ingen søknad om ekspropriasjon, og Nærings- og fiskeridepartementet har med bakgrunn i dette ikke vurdert behovet for ekspropriasjon i denne saken.