Å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag er alvorlig

Det fins langt mer effektive tiltak

Gjennom de siste femti årene har Stortinget i fire verneplaner og suppleringer vernet 390 vassdrag mot kraftutbygging. Vernet er basert på grundig dokumentasjon av verneverdiene, og disse fossene og elvene er de mest dyrebare juvelene i norsk natur. 

Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet

Den stortingsmeldingen som ble behandlet torsdag, dreide seg egentlig om flom og skred. Men Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet går mye lenger og åpner for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag «der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable». Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning. Vedtaket innebærer at alle søknader om konsesjon i vernede vassdrag skal behandles. I dag er praksis at slike konsesjonssøknader ikke behandles.  

Flom og skred er et økende problem. Men det fins som oftest langt mer effektive tiltak for å forebygge flom- og skredskader enn å bygge vannkraftverk, ikke minst naturbaserte metoder. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vurdert flomtiltak i flere vernede elver, men har på faglig grunnlag endt opp med andre typer tiltak. 

Partiene må reparere

Mykjåland skriver at verneverdiene fortsatt skal beskyttes og vektlegges tungt. Her er det et poeng at verneverdiene satt opp mot nytten av kraftproduksjonen allerede er grundig vurdert da verneplanen for vassdrag ble laget. Vi trenger ingen omkamp! 

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet har nå åpnet for nye vassdragskamper.

Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet

Stortingsflertallet vil overlate til Kongen å avgjøre konsesjonssaker om kraftutbygging i vernede vassdrag, uten å forelegge saken for Stortinget. Dette illustrerer tydelig hvor dårlig vurdert forslaget er.

Professor emeritus dr. jur. Inge Lorange Backer har påpekt at hvis vernevedtaket for det enkelte vassdrag må endres for at man skal kunne tillate kraftutbygging, må saken forelegges Stortinget for det enkelte vassdragsobjektet. Uansett følger det av vassdragsreguleringsloven at ny kraftutbygging, som innebærer vassdragsregulering, overføring eller årsproduksjon over 40 GWh, må forelegges Stortinget med mindre departementet finner det unødvendig.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet har nå åpnet for nye vassdragskamper. Naturvernforbundet vil stå på barrikadene og kjempe for hver eneste foss, hvert elvestryk, hver fossekall, hver gråor, hver elvemusling og hver enestående naturopplevelse, og håper partiene snarest kan reparere problemet de har skapt.