Arbeiderpartiets opptur: forbigående blaff eller steg på veien mot nye høyder?

Gjennomsnittet av meningsmålingene nå i mars viser en oppslutning for Arbeiderpartiet på 28,1 prosent av de spurte, mot 17,2 prosent i desember i fjor og 19,0 prosent i januar i år. Det meste av den kraftige framgangen kom ganske umiddelbart etter at Senterpartiet forlot regjeringen 4. februar, og Jens Stoltenberg kom inn som finansminister. Gjennomsnittet av samtlige målinger i februar endte på 24,8 prosent for Arbeiderpartiet, mens gjennomsnittet av de fem februarmålingene som ble gjennomført etter regjeringsendringen, viste 27,5 prosent.

Figuren viser utviklingen i Arbeiderpartiets velgeroppslutning forut for stortingsvalgene på 2000-tallet. Vi ser her at oppslutningen i mars i år er nøyaktig den samme som på tilsvarende tidspunkt før stortingsvalget i 2013. Det var det siste valget med Jens Stoltenberg som statsminister, et valg som endte med at Arbeiderpartiet mistet regjeringsmakten selv om partiet fikk 30,8 prosent av stemmene på valgdagen.

Forbigående «Jens-effekt»

Det er påfallende hvor store variasjoner det har vært i Arbeiderpartiets oppslutning under samme partileder/statsminister. I februar 2000 ble Jens Stoltenberg utpekt til Arbeiderpartiets statsministerkandidat etter Thorbjørn Jagland. En måned senere ble Bondevik-regjeringen felt av Arbeiderpartiet og Høyre på et kabinettspørsmål om bygging av gasskraftverk. Dermed kunne Stoltenberg overta som statsminister i en ren Ap-regjering. Arbeiderpartiets oppslutning steg med hele 7,9 prosentpoeng, fra 29,4 prosent i januar til 37,3 prosent i april 2000. 

Det viste seg imidlertid at «Jens-effekten» den gang var forbigående.

Hilmar Rommetvedt
Forsker

Det viste seg imidlertid at «Jens-effekten» den gang var forbigående. Arbeiderpartiets oppslutning sank først til 24,5 prosent i oktober 2000, før den steg igjen til 31,1 prosent i mars 2001. Men så gikk det nok en gang utforbakke for statsminister Stoltenberg og Arbeiderpartiet. Valget i september 2001 endte med et historisk dårlig resultat på 24,3 prosent av stemmene. Så dårlig har ikke Arbeiderpartiet gjort det ved noe stortingsvalg i Jonas Gahr Støres tid som Ap-leder (men kommunestyrevalget i 2023 var enda dårligere med 21,6 prosent). 

Da Stoltenberg ble partileder og senere statsminister i sin andre regjering (med Senterpartiet og SV), endte alle de tre valgene med over 30 prosent av stemmene: 32,7 prosent i 2005, 32,2 prosent i 2009 og 30,8 prosent i 2013. I Støres partilederperiode har stortingsvalgene endt med 27,4 prosent i 2017 og 26,3 prosent i 2021. Paradoksalt nok var det det siste og dårligste av disse to valgene som førte til at Arbeiderpartiet og Støre kunne overta regjeringsmakten sammen med Senterpartiet.

Forut for valget i 2017 så det ganske lovende ut for Arbeiderpartiet. I januar 2016 sa 32,7 av de spurte at de ville stemme på Arbeiderpartiet. Deretter steg oppslutningen til hele 36,6 prosent i oktober 2016, men så gikk det gradvis nedover til 27,4 prosent ved valget i september 2017. Arbeiderpartiet pleier å hente inn en del velgere i valgkampinnspurten, men det lyktes ikke denne gangen.

Utviklingen fram mot valget i 2021 ser ut som et speilbilde av utviklingen i 2016-17 – dvs. med motsatt retning på velgerkurven. I januar 2020 viste meningsmålingene en Ap-oppslutning på 25,5 prosent. Ett år senere, i januar 2021, ble partiet målt til 20,4 prosent. Deretter økte oppslutningen gradvis til 24 prosent i august, før valget i september endte med 26,3 prosent av stemmene.