Bredsiden fra Vance savner sidestykke i moderne diplomati

USAs tøffe tilnærming vil utvilsomt være det som vies mest oppmerksomhet. Men midt i denne høyspente krisen er det viktig å holde hodet kaldt og merke seg hva Vance også sa.

Hvis man ser bort fra utspillene mot «ledelsen i Danmark», noe som kan være vanskelig i lys av ordvalget, var visepresidentens uttalelser både opplysende og nyttige i den nåværende situasjonen.

Noen ting ble satt på plass, og vi vet nå mer om den amerikanske strategien mot det uttalte målet om å «kontrollere Grønland».

Grønlendernes rett til selvbestemmelse ble fremhevet en rekke ganger, og bruk av militærmakt «vil ikke være nødvendig», lot Vance forstå.

Et amerikansk angrep på Grønland har aldri vært realistisk, men president Trump har med sin nå velkjente måte å skape usikkerhet på, latt muligheten henge i luften.

Det gjør den ikke lenger. Grønlands og dermed kongeriket Danmarks suverenitet respekteres. 

Hvis dialogen ikke går som ønsket fra amerikansk side, kan det komme tilbud som ikke kan avslås.

Michael Ehrenreich
Utenrikskommentator

I stedet satser USA på at Grønland erklærer sin uavhengighet, og at de deretter kan innlede forhandlinger om å «bli partner med USA» og komme inn under den amerikanske sikkerhetsparaplyen.

Sistnevnte er Grønland allerede og har vært det siden andre verdenskrig, men det hoppet Vance glatt over.

Et partnerskap kan bety en formell traktat der Grønland har en viss grad av selvstendighet, men er tettere knyttet til USA, slik tilfellet er med flere øyer i Stillehavet.

Strategien, så det ut til, er å prøve å splitte Danmark og Grønland og spille dem ut mot hverandre. Det ble ikke sagt direkte, men intensjonen var tydelig.

København vil bli koblet fra prosessen som USA ønsker seg. Man vil forholde seg direkte til Grønland og grønlenderne, som ellers ble hyllet og anerkjent – i skarp kontrast til utspillene mot Danmark. 

Dette vil vi uten tvil se mer av i nær fremtid. Danmark vil bli kritisert, mens tonen mot Grønland vil være mer imøtekommende.

For å lokke grønlendere over på amerikansk side, vil det komme forskjellige tilbud, blant annet om økonomisk utvikling. Men man må ikke gjøre noen feil. Hvis dialogen ikke går som ønsket fra amerikansk side, kan det komme tilbud som ikke kan avslås.

– Vi har ikke noe valg, sa Vance.

Det kan derfor bli en kamp i motbakke for den danske regjeringen å være involvert i spillet om Grønland, og det er det også andre grunner til. 

I Washington er det en dyp mistro mot de europeiske landene, som beskyldes for å svikte på forsvarsområdet og profitere på USA. Her om dagen ble dette igjen dokumentert, denne gangen sterkere enn før, i den såkalte Signal-skandalen.

Innholdet i lekkasjen fra diskusjonene mellom ledende ministere om angrepet på Jemen var et sterkt vitnesbyrd om hvordan folk tenker om USAs europeiske allierte bak kulissene. 

Spesielt ordene fra Vance om at han «hater å redde Europa igjen» var voldsomme. Kommentaren «ynkelig» fra forsvarsminister Pete Hegseth trakk i samme retning.

Tilnærmingen er annerledes enn i Trumps første presidentperiode, da kritikken av Europas manglende forsvarsvilje for så vidt var hard, men det verdimessige fellesskapet forble intakt. 

Denne gangen er den amerikanske distanseringen mer grunnleggende, med provokasjonene om Grønland og ekskluderingen av Europa fra Ukraina-forhandlingene som de tydeligste eksemplene. 

Denne gangen er den amerikanske distanseringen mer grunnleggende.

Michael Ehrenreich
Utenrikskommentator

Men selv om mistroen mot Europa er sterk, og det bilaterale dansk-amerikanske forholdet ikke kan beskrives som noe annet enn iskaldt, er situasjonen ikke uten muligheter.

Den grønlandske selvstendigheten, som amerikanerne nå fremhever som et avgjørende skritt, ligger adskillige år frem i tid. Det gir et pusterom.

Det bør være mulig å bruke dette til å utarbeide en plan for opprustning i Grønland i samarbeid mellom den nye grønlandske regjeringen og Danmark samt de europeiske Nato-partnerne.

Planen bør imøtekomme amerikanernes sikkerhetspolitiske og militære interesser i Arktis og bli et tilbud som USA ikke kan si nei til.

Denne kommentaren ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.