Det må bli lettere å leie inn kompetanse, ikke vanskeligere

Det er bred enighet blant partene i arbeidslivet om at faste ansettelser skal være hovedregelen. Frem til vårparten 2023, fantes det bestemmelser i arbeidsmiljøloven som åpnet for at virksomheter kunne leie inn personer for å løse oppgaver av midlertidig karakter. Da denne adgangen ble fjernet, ble det samtidig satt en solid kjepp i hjulet for effektiv, lønnsom drift for mange virksomheter.

Det er ikke lønnsomt å ha flere faste ansatte, enn faste arbeidsoppgaver tilsier. Det dukker ofte opp helt legitime behov for å løse oppgaver av helt midlertidig karakter. Slikt arbeid kan for eksempel være oppgaver som begrenser seg til en bestemt sesong, perioder der det er ekstra arbeid som ikke kan dekkes av dagens ansatte og det f.eks. trengs konsulentbistand, eller behov for å løse tidsavgrensede prosjekter. Skal virksomheten dekke alt dette med faste ansatte, kan de store deler av tiden være overbemannet, eller oppleve å ikke ha riktig kompetanse internt. 

Det er ikke alltid slik at arbeidsoppgavene kan løses av dagens ansatte. Det er formelt mulig å løse midlertidige oppgaver med midlertidige ansettelser, men dette er ikke alltid hensiktsmessig, verken for virksomheten eller for den som skal gjøre jobben.

Det tar lengre tid å ansette fast enn å leie inn personell fra virksomheter som har som oppgave å drive med utleie. Det er også adgang til å leie inn til midlertidig behov etter avtale med fagforeninger med såkalt innstillingsrett. Dette forutsetter imidlertid at virksomheten har tariffavtale. Abelia jobber for økt organisasjonsgrad i arbeidslivet, men faktum er at mange virksomheter ikke har tariffavtale. Disse har likevel helt legitime behov for innleie. Og i de virksomhetene som har en tariffavtale, har fagforeningene i realiteten vetorett: Blir man ikke enige, blir det heller ingen avtale – og utfordringen består. Dette skaper en skjevdeling for hvem som kan hente inn kompetanse, og ikke.

Det er heller ikke sikkert at det er bedre for den som skal jobbe med midlertidige oppgaver at man er midlertidig ansatt enn å være fast ansatt hos en utleier, som for eksempel et bemanningsbyrå. De som skal gjøre jobben ville nok ofte foretrukket å være fast ansatt hos en utleier og blitt leid ut til andre. Når oppgaven er over, har de sitt faste ansettelsesforhold i behold. Det er bedre enn å stå uten noe ansettelsesforhold i det hele tatt.

I sin iver etter å tvinge alle inn i det samme formatet – fast ansatt – gjør man de mange som står utenfor arbeidslivet en bjørnetjeneste. Det kan tenkes at de enklere ville funnet en vei inn, uten dagens regler. Samtidig hindres virksomhetene i å utføre sitt viktigste samfunnsoppdrag – å skape lønnsomhet og tilby arbeidsplasser.

Saken er nokså enkel: De unntaksbestemmelsene som gjaldt frem til 2023 om adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter må gjeninnføres. Det er ikke gode grunner til å tro at noen vil lide under det, snarere tvert imot.