Dette er de viktigste endringene i helsebudsjettet
Sykehusene ble som varslet, en av vinnerne i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg vil regjeringen bruke penger på heldøgns omsorgsplasser i kommunene, lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus og billigere tannlege for aldersgruppen 21–24 år.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør HelseSolveig Ruud
Politisk journalistLenge før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, var det kjent at regjeringen ønsker å styrke sykehusenes økonomi med 6,2 milliarder kroner. Også 200 millioner til heldøgns omsorgsplasser i kommunene var lekket på forhånd.
Her er hovedpunktene på helse i revidert nasjonalbudsjett:
- Økte rammer til sykehusene
- Flere heldøgns omsorgsplasser i kommunene
- Styrking av lavterskeltiltak innen psykisk helse og rus
- Lavere egenandel for tannhelsetjenester for aldersgruppen 21–24 år
Nødvendig for å unngå kutt i pasientbehandling
De 6,2 milliardene ekstra til sykehusene fordeler seg slik:
- 2,5 milliarder er en varig økning i bevilgningene.
- Rundt 2,2 milliarder er kompensasjon for den ekstraordinære lønns- og prisveksten som det ikke ble tatt høyde for i statsbudsjettet for 2023.
- Resten – om lag 1,5 milliarder – er økt lånebevilgning til helseforetakene, som de senere må betale tilbake.
– Vi har tidligere varslet at tilleggsbevilgningen som ble gitt til sykehusene i nysalderingen for fjoråret ble en varig bevilgning. Prisveksten i 2023 har vært større enn det som lå til grunn i det budsjettet Stortinget vedtok, så denne økningen er nødvendig for å unngå kutt i pasientbehandling og nødvendige investeringer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding.
Penger til heldøgns omsorg
Det ble ramaskrik da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde kuttet hele investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Under budsjettforhandlingene i Stortinget kom det inn 95 millioner kroner, som var nok til rundt 500 plasser det første året.
Nå har regjeringen snudd helt og foreslår å øke tilsagnsrammen med to milliarder kroner. Det betyr at Husbanken kan si ja til igangsetting av byggeprosjekter i kommunene opp til denne summen. Før denne nyheten var potten brukt opp allerede i januar i år.
Ifølge regjeringens beregning vil økningen kunne medføre tilsagn til om lag 1000 heldøgnsplasser. De kommer i tillegg til den summen som var satt av, slik at den totale tilsagnsrammen for 2023 blir på drøyt 2,9 milliarder kroner - eller om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser.
Et annet forslag i revidert nasjonalbudsjett er å utvide det såkalte Tørn-prosjektet med en økning på 30 millioner. Dette er et forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
– Vi må sørge for at fagfolkene får brukt kompetansen sin best mulig, at vi får til en riktig oppgavedeling, og at vi legger til rette for en heltidskultur. Tørn-prosjektet bidrar til dette, sier Kjerkol.
Også kommunene får en solid økning i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 3,2 milliarder kroner. Av dette er 2,6 milliarder kompensasjon for kostnadsøkning i 2023.
Regjeringen la til grunn en lønns- og prisvekst på 3,7 prosent for kommunene i statsbudsjettet. Ny anslag viser at veksten blir på 5,2 prosent, noe som tilsvarer rundt 6,9 milliarder kroner. Samtidig ligger kommunene an til å få 4,3 milliarder i økte skatteinntekter.
10 millioner til Fontenehusene
Regjeringen foreslår å bruke 53 millioner kroner på å styrke fire ulike tilskuddsordninger innen lavterskel psykisk helse- og rusarbeid:
- Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester styrkes med 25 millioner
- Tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud på psykisk helse- og rusfeltet styrkes med 10 millioner
- Fontenehusene får 10 millioner mer
- Bevilgningene til Pårørendesenteret økes med 8 millioner kroner
– Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse som blir lagt frem i år, og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet på nyåret 2024, vil vi forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, lover helseministeren.
Lavere egenandel hos tannlegen for 21–24-åringer
Personer mellom 21 og 24 år skal bare betale 25 prosent egenandel i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, foreslår regjeringen. I regjeringens budsjettforlik med SV var det opprinnelig enighet om å utvide tilbudet opptil 26 år med 50 prosent egenbetaling.
Dette var imidlertid i strid med regelverket for statsstøtte, og regjeringen ber derfor fylkeskommunene om å utvide behandlingskapasiteten for pasienter opptil 24 år. Regjeringen bruker ikke mer penger enn det som allerede er bevilget i statsbudsjettet, men flytter penger over til denne aldersgruppen.
– Jeg vil oppfordre fylkeskommunene til å bygge opp kapasitet slik at de kan tilby tjenestene i egen regi, sier Kjerkol.