Nå gjør denne gjengen det godt på målingene: – Folk stemmer i protest

Seniorrådgiver i Opinion, Martin Stubban, understreker at fordi partiene er så små, er det vanskelig å si hvor velgerne til hvert av dem kommer fra.

– Vi kan si noe om hvor de henter fra samlet sett, og det er fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Dette er det samme vi har sett på tidligere målinger, at det er flere protestvelgere.

Unge menn er blitt mer konservative

Det er partiet Konservativt som får størst oppslutning blant de små partiene. Nestleder Truls Olufsen-Mehus mener at økningen i oppslutning om partiet kommer fra at unge menn blir mer konservative.

Han forteller at de har hatt en ti prosent medlemsvekst i mai, og at mange av de nye medlemmene er i denne gruppen. Han tror de henter flest velgere fra Fremskrittspartiet.

– Vår politikk er konstant, men det skjer en målbart konservativ dreining i den unge befolkningen, særlig blant menn under førti. Samtidig har vi satset på sosiale medier for å nå de unge mennene der de er, sier han.

– Hvorfor tror du at dere klarer å hente velgere fra Frp?

– Velgerne oppdager at Frp ikke er et konservativt parti som står for en tradisjonell virkelighetsforståelse.

Samtidig øker Frp mye i oppslutning fra valget i 2021. 

Velgerne er mer usikre og frustrerte

Industri- og næringspartiet (INP) får 1,7 prosent oppslutning. Partileder Øistein Høksnes sier målingen gir stor motivasjon i partiet.

Han påpeker selv usikkerheten ved å måle oppslutningen til små partier i spørreundersøkelser. Det kan nemlig svinge begge veier. På flere målinger har de fått null i oppslutning, selv i områder de vet de gjør det godt.

Partilederen sier han får høre fra velgere han møter at de er mer usikre og frustrerte på de etablerte partiene i år.

– Det begynner å gå opp for de fleste at å få fire år til med Ap eller Høyre gir akkurat like lite ekstra i lommeboken og for næringslivet. Det gir bare mer av det samme vi har hatt med de siste regjeringene, sier han.

Høksnes tror de henter velgere fra både Senterpartiet og Frp.

– Vi er jo litt av begge to, vi er på begge sider av aksen. Det er fordi vi ikke tilhører en ideologi, vi bare ser på hvilke løsninger som funker.

Mener politikerne er blitt en egen kaste

Både Høksnes og Olufsen-Mehus tror velgere trekker mot småpartiene av mistillit til de etablerte.

– Det er ikke noen av de store som tar tak i de spørsmålene som handler om fremtiden. Vi har det fantastisk i Norge, men jeg fikk et barnebarn på søndag. Og jeg ser hvordan hun får det når hun skal etablere seg og drive landet videre. Den utfordringen er stor, sier Høksnes.

Olufsen-Mehus mener folk opplever at stortingspolitikerne er blitt en egen kaste.

– Flertallet på Stortinget vil inn i EU, styre etter globalistiske klimamål og ønsker masseinnvandring. Det er en dissonans mellom folket og stortingspolitikerne. Det er derfor det er startet så mange parti, sier han.

Kunne slått seg sammen og kommet over sperregrensen

Tross økt oppslutning er det ingen av de små partiene som får representanter inn på Stortinget. Valgforsker Johannes Bergh mener det kan bety at disse velgerne kaster bort stemmen sin.

– Det kan være at ett av partiene klarer å bryte gjennom, men de fleste som stemmer på disse, stemmer på noen som ikke kommer inn på Stortinget, sier han.

Olufsen-Mehus tror derimot at dersom alle hadde stemt på sitt førstevalg, ville de kunnet komme inn.

– Det er ukultur i det å si at en stemme er bortkastet. Da betyr det at endring ikke er mulig.

Til sammen får de ulike små partiene oppslutningen til et middels stort parti. Høksnes innrømmer at flere av partiene står for politikk som er så lik at de kunne ha vurdert å slå seg sammen.

– Blant småpartiene kunne sikkert partier med til sammen oppslutning på fem prosent ha funnet sammen. Da kunne vi vært et parti på vippen, sier han.