Ekspert: FOR fulgte en vellykket oppskrift

Flere kjennetegn

Ingenting av dette kom overraskende på Sivertsen. Han kjenner igjen flere trekk ved kampanjen til FOR:

• Reklamekampanjen kom 17. mai, og traff dermed ekstra en emosjonell og symbolsk nerve.
• FOR holdt tilbake informasjon om finansieringen av kampanjen. Dermed kunne de maksimere mediedekningen og oppmerksomheten. Jo mer spekulasjon om russisk finansiering, jo bedre.
• Etter en stund kom avsløringen om at finansieringen kom fra en norsk kilde. Dermed kunne spekulasjonene om russisk innblanding brukes til å bekrefte narrativet om norsk paranoia og russofobi.

– Men på lengre sikt er det vanskelig å si hvor vellykket det var for partiet. Jeg tror ikke de får noen større oppslutning etter sin opptreden på Debatten, sier Sivertsen.

– Russisk propaganda

Han understreker at han ikke har noen holdepunkter for å si at FOR er en russisk eller russiskstøttet aktør. Partiet kan imidlertid fungere som en såkalt proxyaktør:

– Dette er aktører som enten bevisst, eller uten å være klar over det selv eller ønsker det, opptrer på vegne av Russlands interesser, forklarer Sivertsen.

– FOR baserer sitt partiprogram og sin hovedargumentasjon på russisk-konstruerte narrativer og grunnfortellinger i russisk propaganda.

I Debatten var det russisk historiefortelling som ble formidlet.

Eskil Grendahl Sivertsen
Spesialrådgiver og forsker ved FFI

En slik narrativ er at Nato har skyld i krigen i Ukraina, noe som beviselig ikke stemmer. Et annet at Nato har ekspandert østover, som for så vidt er riktig, men som er retorisk vinklet for å skape et bestemt inntrykk.

– Nato har ekspandert østover, men det er fordi østlige land etter oppløsningen av Sovjetunionen søkte seg inn i Nato for å få trygghet mot nettopp Russland, sier Sivertsen.

– I Debatten var det russisk historiefortelling som ble formidlet.

– Faglig ubegrunnet hersketeknikk

Partileder Marielle Leraand avviser at FOR er en proxyaktør for Russland:

– Vi har ingen kommunikasjon med, og mottar ingen form for støtte fra, russiske myndigheter, sier hun.

– Begrepet proxyaktør om oss, er dermed en faglig ubegrunnet hersketeknikk som bidrar til å styrke oppfattelsen av at Forsvarets forsvarsinstitutt ikke er noen uavhengig forskningsinsitusjon, men et rent propagandaorgan for Nato. 

Leraand tar også avstand fra Sivertsens påstander om at FOR baserer seg på russisk-konstruerte narrativer og grunnfortellinger i russisk propaganda:

– Vi baserer oss på historiske fakta, sier hun.

FOR-lederen hevder at når «Nato-propagandister som Sivertsen» bruker ord som «russiske narrativer» og «russisk historiefortelling», er det en indirekte erkjennelse av at det FOR forteller er basert på fakta, og ikke usannheter.

– Hadde det vært noen usannheter i det vi har skrevet og sagt, ville han selvsagt kalt det løgn eller desinformasjon i stedet, sier Leraand. 

– Veldig tvilsom omgang med fakta

Debatten og programleder Fredrik Solvang har fått kritikk for å tirsdagens sending. Kommentator i VG, Astrid Meland, kaller det «russisk propaganda i beste sendetid på NRK».

Selv om NRK hadde invitert sterke motstemmer til Leraand og førstekandidat for FOR i Akershus, Glenn Diesen, mener mange at faktafeil de kom med, ikke ble tilstrekkelig tilbakevist.

Blant dem er Bjørn Johan Berger, analytiker, frilansskribent og styremedlem i Norsk-ukrainsk venneforening:

FOR har ingen problemer med å komme med feilinformasjon.

Bjørn Johan Berger
Styremedlem i Norsk-ukrainsk venneforening

– Partiet FOR har ingen problemer med å komme med feilinformasjon, og deres omgang med fakta er veldig tvilsom, sier han.

Som eksempel på faktafeil, nevner Berger en påstand om at USA og Storbritannia stanset fredsforhandlingene mellom Ukraina og Russland våren 2022.

Marielle Leraand avviser at hun og Glenn Diesen kom med feilinformasjon under Debatten.

Vanskelig å imøtegå

Berger mener det er viktig å verne om ytringsfriheten i Norge. Samtidig mener han kampanjen til FOR og skjermtiden de fikk hos NRK, har flere problematiske sider.

– Det ble en haglskur av ulike påstander, og det blir vanskelig å både imøtegå, faktasjekke og tilbakevise feil på direkten. For dem på andre siden av bordet blir det nesten umulig å ta ned påstandene etter hvert som de kommer, sier han.

– Vi skal ikke overdrive effekten av russisk propaganda, men vi skal heller ikke underdrive effekten av det.

Berger mener partiet er et «mikroparti med ekstreme meninger», som har fått «voldsom stor oppmerksomhet» i media.

– Det viktigste fremover blir å adressere det partiet påstår. Det er ikke så vanlig at denne type propaganda og feilinformasjon får så mye plass i beste sendetid, sier han.