En inkluderende valgkamp oppnås ikke med moskébesøk og symbolpolitikk
Ved å rette oppmerksomheten mot reelle utfordringer, åpne opp valgsystemet og bygge relasjoner basert på tillit og respekt, kan vi styrke demokratiet og sørge for at det speiler hele befolkningen, skriver Sarah Gaulin, daglig leder i LIM.
Sarah Gaulin
Daglig leder, Likestilling, integrering og mangfold (LIM)Valgkampen 2025 gir oss en viktig anledning til å styrke demokratiet ved å engasjere hele befolkningen, inkludert innvandrergrupper som altfor ofte er underrepresentert ved valgurnene. Valgdeltakelsen blant innvandrere har sunket fra 55 prosent i 2017 til 50 prosent i 2021.
For å snu denne utviklingen må vi ta et oppgjør med symbolpolitikk og overfladiske tiltak. Det er på tide å tenke helhetlig, ved å både anerkjenne innvandreres hverdagsutfordringer og senke terskelen for demokratisk deltakelse.
En inkluderende valgkamp må ta opp utfordringer som berører alle, inkludert migrasjon, integrering og kriminalitet.
Sarah Gaulin
Daglig leder, LIM
Fokus på hverdagsutfordringer
Innvandrere møter ofte de samme utfordringene som resten av befolkningen – økonomisk usikkerhet, stigende levekostnader og bekymringer for barnas fremtid. Mange driver småbedrifter eller er en viktig del av arbeidslivet, men de opplever at politiske løsninger sjelden er tilpasset deres situasjon.
Politikk som støtter småbedrifter, sikrer stabile arbeidsvilkår og gjør det lettere å komme inn på boligmarkedet, kan bidra til å øke engasjementet. Samtidig kan lokale informasjonskampanjer og møter der politiske løsninger forklares på en tilgjengelig måte, stimulere til økt valgdeltakelse i innvandrermiljøene.
Relevante og ærlige debatter
En inkluderende valgkamp må ta opp utfordringer som berører alle, inkludert migrasjon, integrering og kriminalitet. Disse temaene må imidlertid behandles med respekt og fokus på løsninger, ikke skremselsretorikk.
For eksempel kan politikere fremheve tiltak som styrker språkopplæring, fremmer sysselsetting blant minoriteter og skaper tryggere nærmiljøer. Samtidig bør innvandreres egne stemmer få mer plass i debattene – både for å bryte ned stereotypier og for å vise at deres erfaringer er relevante for å finne gode løsninger.
Slutt på moskévalgkamp
Altfor lenge har politiske partier brukt moskébesøk og kulturelle arrangementer som en rask løsning for å «nå ut» til innvandrergrupper. Dette oppleves ofte som overfladisk og lite relevant. Mange innvandrere er ikke-religiøse eller ser ikke moskéen som en passende arena for politiske samtaler.
For å bygge tillit, må politikerne investere i langsiktige relasjoner til lokalsamfunnene. Dette innebærer å delta på nøytrale møteplasser og diskutere saker som økonomi, helse og utdanning – temaer som faktisk påvirker folks liv direkte.
For å bygge tillit, må politikerne investere i langsiktige relasjoner til lokalsamfunnene.
Sarah Gaulin
Daglig leder, LIM
Demokratiske reformgrep
Selve valgsystemet bør tilpasses for å senke terskelen for deltakelse, spesielt for førstegangsvelgere og de som opplever språkbarrierer. Ferdigfylte lister kan oppleves som begrensende og fremmedgjørende.
For å styrke engasjementet, kan vi heller fokusere på å gjøre stemmegivningsprosessen mer tilgjengelig gjennom bedre opplæring og informasjon. Dette kan inkludere veiledning på flere språk og økt bruk av stemmelokaler som er lett tilgjengelige i nærmiljøene. I tillegg bør det vurderes tiltak som utvidede åpningstider for stemmelokaler, noe som kan gi flere mulighet til å delta.
Demokratiet trenger alle
Valgdeltakelse blant innvandrere handler om mer enn bare stemmer – det handler om å sikre at hele befolkningen føler seg inkludert og verdsatt i det norske demokratiet.
Symbolpolitikk og kortsiktige grep har vist seg utilstrekkelige. Ved å rette oppmerksomheten mot reelle utfordringer, åpne opp valgsystemet og bygge relasjoner basert på tillit og respekt, kan vi styrke demokratiet og sørge for at det speiler hele befolkningen.