Enige om nye pensjonsregler: – Vi trenger at flere står lenger i jobb

– Vi står ovenfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, som gjør det nødvendig å styrke Forsvaret med flere folk i årene framover. For å få til det så må vi rekruttere og utdanne flere, men vi må også sørge for at erfarne militære som ønsker å fortsette i tjenesten får mulighet til det, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i meldingen. 

Det gjøres også endringer for andre ansatte i offentlig sektor med særaldersgrenser. 

«I pensjonsavtalen fra 25. august 2023 er det avtalt at ny tidligpensjon skal avkortes med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over et fribeløp på 1 G», skriver regjeringen i meldingen. 

1 G tilsvarer en gang grunnbeløpet i Folketrygden, som i dag er på 124.028 kroner. Den nye avtalen innebærer at fribeløpet øker fra 1G til 2,7G - altså 334.876 kroner. 

Avtalen er inngått mellom regjeringen, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter.

Har tatt lang tid

Vedtaket om ny offentlig tjenestepensjon ble gjort allerede i 2018. Den gang ble det bestemt å skyve på spørsmålet om særaldersgrenser, og enda er ikke dette endelig avklart.

Spørsmålet om de med særaldersgrense med pliktig avgang har vært en av de siste brikkene som har vært nødvendig for å få et fullstendig regelverk på plass.

Dette gjelder i dag bare forsvarsansatte, men som del av den inngåtte avtalen er også grensen for hvor mye man kan tjene ved siden av pensjon blitt hevet for alle grupper med særaldersgrenser på 60 eller 63 år. Totalt omfatter denne avtalen 37.000 personer.

Arbeidsminister Tonje Brenna sier seg enig i at denne prosessen har tatt lang tid, men mener det har vært nødvendig.

– Diskusjonen om plikten til å fratre har pågått i hvert fall i ti år i Norge. Og det er klart det er et viktig spørsmål. Og vi har en god tradisjon Norge for å bli enige mellom partene når vi skal finne denne type løsninger. Det er ingen enkel jobb, men nå er vi i mål og det er jeg utrolig stolt av, sier hun til Altinget.

– Dere brøt to selvpålage forhandligsfrister i løpet av fjoråret, fordi dere ikke klarte å bli enige. Hvorfor har dere ikke klart å lande dette før nå?

–  Det er jo sånn med forhandlinger at enten er du enig om alt, eller så er du ikke enig om noen ting, og det var flere elementer som skulle på plass. Og så er det klart, dette er endringer som er viktige i veldig mange tusen menneskers liv. Så det at vi har brukt noe mer tid, det mener jeg er helt i orden, så lenge resultatet er så godt som det er.

Stor kompleksitet

I flere av høringsinnspillene til det lovforslaget, som er ventet å komme til Stortinget i løpet av våren, blir det ytret bekymring for kompleksiteten i de nye reglene som er foreslått. Denne bekymringen kom blant annet fra KLP og Statens Pensjonskasse, som skal forvalte disse reglene.

– Blir det tatt tak i disse bekymringene i den endelige proposisjonen, når den kommer?

– Det er to ting å svare på det. Det ene er at denne avtalen gjør at det blir likere mellom flere yrkesgrupper, ikke bare forsvaret, men også for eksempel brannvesenet, kriminalomsorgen og politiet. Det gjør at det blir en forenkling, sier Brenna.

– Det andre er at vi i pensjonsforliket i Stortinget gjorde et veldig tydelig vedtak om at vi må ha et eget arbeid for å gjøre det enklere for folk å finne ut hva de har rett på, og hvordan de bør planlegge pensjonen sin. Jeg tror ganske få du treffer på gata vil være i stand til å gi deg et godt svar hvis du spør hva er deres pensjonssituasjon er akkurat nå, med mindre de allerede er pensjonister.

– Både Statens Pensjonskasse og KLP sier i høringen at de er usikre på om de vil rekke å ha alt på plass innen reglene skal settes ut i livet 1. januar 2026. Tror du de klarer å levere?

– Det tror jeg.