Er dagens unge velgere historisk høyrevridde?
Bakgrunnstallene for åtte nasjonale stortingsmålinger som alle er tatt opp etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg gikk ut på Slottsplassen 4. februar viser at dersom velgerne under 30 år fikk bestemme ville Sylvi Listhaug blitt statsminister i Norge.


Gabriel Steinsbekk
Gruppesekretær, Bergen SV og pollofpolls-bidragsyterFremskrittspartiet ville for første gang i historien blitt Norges største parti med 30 prosent av stemmene. Høyre og Arbeiderpartiet ville kjempet om andreplassen med rundt 18 prosent hver. SV ville nesten tangert sitt beste valg noensinne med 11 prosent. Senterpartiet, Venstre og Rødt ville fått mellom 5 og 6 prosent av stemmene hver, mens MDG og KrF hadde havnet langt under sperregrensen.
Sammenligner vi dette bildet med valgresultatet fra 2021 er det til dels voldsomme endringer som har skjedd. Valgundersøkelsen fra sist stortingsvalg ga, som i befolkningen ellers, overveldende flertall til rødgrønn side blant dem under 30 år. Men siden den gang har borgerlig side gått fram med 20 prosentpoeng i denne aldersgruppen.
De yngste velgerne er de som har svingt klart mest i blå retning, og det er nesten utelukkende Fremskrittspartiet som har stått for veksten.
Dette skiftet mot Frp og borgerlig side blant de unge velgerne virker ikke å være spesielt påvirket av Arbeiderpartiets ekstreme vekst i opinionen etter regjeringsendringene. Faktisk ser det ut til at det velgerne under 30 år er dem som i minst grad har gått tilbake til Ap og rødgrønn side, mens det er flest blant dem mellom 30 og 64 år.
Frp er klart mest overrepresentert
Denne trenden ser en også når det gjelder hvilke partier som er over- og underrepresentert blant de yngste velgerne. Dersom vi sammenligner partienes oppslutning blant alle velgerne med de yngste velgerne ser vi at det er noen partier som skiller seg klart ut.
Frp er klart mest overrepresentert ved at de har sju prosentpoeng høyere oppslutning blant velgere under 30 år enn i hele velgermassen. På samme vis er SV også overrepresentert med fire prosentpoeng. I motsatt ende finner vi Arbeiderpartiet som har hele ni prosentpoeng lavere oppslutning i denne aldersgruppen sammenlignet med velgerne generelt.
Ungdommens blå tilbøyeligheter har vi også sett gjøre seg gjeldene i målinger på valgkretsnivå, for eksempel med 54 prosent til Frp i denne aldersgruppen i Møre og Romsdal.
Frp som «ungdomsparti»
Men hvordan stiller denne situasjonen blant de yngste velgerne seg i en historisk sammenheng? Er dagens unge velgere historisk høyrevridde?
Gjennom hele 80-tallet var Frp et «ungdomsparti», men siden da har gjennomsnittsalderen til partiets velgere økt jevnt og trutt.
Gabriel Steinsbekk
Pollofpolls-bidragsyter og Løvebakken-spaltist
Selv om Frp aldri har vært det største partiet ved stortingsvalg har partiet vært det flere ganger ved et annet valg som ofte kan gi en pekepinn på hvor valgvinden blåser, nemlig skolevalgene.
Gjennom hele 80-tallet var Frp et «ungdomsparti», men siden da har gjennomsnittsalderen til partiets velgere økt jevnt og trutt. Til sammenligning er SV og Venstre partier som har hatt klart yngre velgere helt fram til i dag, mens KrF har hatt eldre velgere.
Første gang Frp ble det største partiet ved skolevalgene var også da i 1989, og siden har partiet blitt størst i 2003, 2005 og 2009.
Ved skolevalget i 2023 ble Høyre det største partiet med 21,9 prosent, med Frp på andreplass med 19,5 prosent. Arbeiderpartiet falt til tredjeplass, og hadde da vært det største partiet ved skolevalgene siden 2015.
Men det som er vel så interessant som partienes oppslutning er at skolevalgene i 2023 viste at norske elever var på sitt mest høyrevridde siden 1989.
Som tabellen ovenfor viser plasserte hele 41 prosent seg på høyresiden på en venstre-høyre-akse når de ble spurt om å plassere seg selv på en skala fra 0 (helt til venstre) og til 10 (helt til høyre). Dette er den klart høyeste andel siden 2013, da 37 prosent gjorde det samme.
Frp og Høyre oppnådde til sammen 41,4 prosent av stemmene ved skolevalget i 2023. Dette var det høyeste nivået for disse to partiene siden nettopp 2013, da oppslutningen var 43,9 prosent. Det beste skolevalget for disse to partiene før dette igjen var, ikke overraskende, i 1989.
Det virker med andre ord som om det er en viss sammenheng mellom ungdommens plassering av seg selv på en venstre-høyre-akse og i hvor stor grad de stemmer på høyresiden. Likevel er denne sammenhengen ingen en-til-en størrelse. Blant annet var andelen som plasserte seg selv på høyresiden klart lavere i 2005 og 2009 da Frp også ble det største partiet.
Opp mot historisk toppnivå
Ved stortingsvalgene disse årene gjorde også Frp sine foreløpig beste valg gjennom historien med henholdsvis 22,1 prosent og 22,9 prosent i oppslutning. Blant velgere under 30 år fikk partiet 25 prosent i 2005, mens de sank til 19 prosent i 2009. Det vil si at partiets oppslutning blant denne gruppen er klart høyere i dag enn den var ved disse valgene.
Det samme ser vi dersom vi sammenligner den samlede oppslutningen til Frp og Høyre med dagens meningsmålinger.
Frp og Høyre oppnådde sin høyeste samlede oppslutning ved et stortingsvalg i 2013 med 43,2 prosent. Den samlede oppslutningen for de samme partiene blant velgere under 30 år var ifølge valgundersøkelsen dette året på 37 prosent, mens den på meningsmålingene etter regjeringsendringen i år er på 48 prosent.
Med andre ord har Frp og Høyre klart høyere samlet oppslutning blant ungdom i dag enn de hadde da de fikk sitt beste valgresultat noensinne.
Gabriel Steinsbekk
Pollofpolls-bidragsyter og Løvebakken-spaltist
Med andre ord har Frp og Høyre klart høyere samlet oppslutning blant ungdom i dag enn de hadde da de fikk sitt beste valgresultat noensinne.
Høyresidens, og først og fremst Fremskrittspartiets, oppslutning blant velgere under 30 år virker altså å ligge opp mot et historisk toppnivå. Det er likevel ikke gitt at dette vil manifestere seg i det endelige valgresultatet i september.
Ved det tyske valget var det venstresidepartiet Die Linke som ble den store overraskelsen og i valgkampens siste uker doblet sin oppslutning. Det gjorde de ifølge valgdagsmålinger fra blant annet Tagesschau/InfratestDimap først og fremst gjennom å gå fram med 17 prosentpoeng blant velgere under 25 år, og på den måten bli største parti i denne aldersgruppen.
Om Frp faktisk igjen skal bli et «ungdomsparti», eller om de yngste velgerne på ny vil bevege seg i hopetall mellom borgerlig og rødgrønn side, kan vi få en første pekepinn på ved skolevalgene den 1. og 2. september.