Et regelstyrt byråkrati i uhemmet vekst

Effektive effektiviseringsprosjekter?

År om annet tas det «grep», som det heter på politikerspråket, for å forenkle regelverket og effektivisere forvaltningen. Skiftende regjeringer iverksetter det ene effektiviseringsprosjekt etter det andre. 

Selv etter aktiv bruk av KI har jeg så langt ikke funnet ut av hvilke forbedringer i regelverket et slikt råd har avstedkommet.

Øystein Blymke
Statsviter og skribent

Solberg-regjeringen forsøkte for noen år siden å kutte i myndighetenes driftsposter gjennom den såkalte ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Gjennom slike kutt ville regjeringen tvinge fram en mer kostnadseffektiv forvaltning. Solberg-reformen ble imidlertid brått avviklet av den sittende regjering, som i stedet vil forsøke seg med noe de kaller for «tillitsreformen» – en effektiviseringsreform i en mykere og mer skånsom utgave enn den brutale ABE-reformen som den borgerlige regjeringen herjet med, til byråkratiets store fortvilelse.

Siste skudd på politikernes avbyråkratiserings- og effektiviseringsstamme kommer fra kommunal- og distriktminister Kjersti Stenseng. Hun vil nå nedsette en «kommunal kuttkommisjon» som skal utrede mulighetene for en «mildere statlig styring.» Hva nå det betyr av lovforenkling og effektivisering skal vi etter sigende få svar på om et års tid. 

Det enkleste kan være det beste

Sivilombudet bekymrer seg også jevnlig over myndighetenes ineffektivitet. Senest i Stat & Styring, hvor ombudet nå kan fortelle at sen saksbehandling og manglende svar fra myndighetene er et alvorlig problem Det svekker respekten for lover og regler, og for tilliten til myndighetene, sier Sivilombudet også.

For noen år siden (2016) opprettet regjeringen «Det norske regelrådet» – et såkalt «uavhengig organ» som blant annet er ment å gi råd og veiledning om hvordan regelverksutforming kan forbedres (forenkles?), særlig når det gjelder å lette regelverkets byrde på næringslivet. 

Selv etter aktiv bruk av KI har jeg så langt ikke funnet ut av hvilke forbedringer i regelverket et slikt råd har avstedkommet siden opprettelsen av rådet for ni år siden.

Kanskje trenger politikerne verken å nedsette kommisjoner, igangsette prosjekter, reformer eller opprette regelråd for å forenkle lovverket og dempe byråkrativeksten. Kanskje er det enkleste også det beste og mest virkningsfulle i denne sammenheng:

Kutt litt ned på kontroll- og rapporteringsplikten i dagens regelverk. Øk i stedet graden av de tillitsbaserte regler, og sats mer på at myndighetenes ledere og øvrige ansatte har et like godt skjønn som politikerne selv mener de har.