For første gang er antall dødsfall høyere enn antall fødsler. Ny rapport setter fokus på de demografiske og økonomiske tendenser i Norden

I en ny rapport, State of the Nordic Region 2024, analyseres de nordiske landene og det sammenlignes status og fremgang på tvers av landegrenser og regioner, og det gis innsikt i hvilke trender som vil forme Nordens fremtid. Forskningsrapporten, som utgis av Nordregio annethvert år, gjør opp status over økonomien, arbeidsmarkedet og befolkningsutviklingen i alle de nordiske regionene, kommunene og byene. De nyeste dataene viser at den nordiske modellen har vist seg å være motstandsdyktig i kriser, men det er også skygger i horisonten for fremtiden.

Rapporten samler et bredt sett med data i en oversikt som illustreres med skreddersydde kart. "State of the Nordic Region" er en unik oversikt over kart og analyser av de nyeste utviklingstrendene i de nordiske regionene, og gir innsikt i hvordan man navigerer i det utfordrende farvannet i de nordiske samfunnene", sier Rolf Elmér, direktør i Nordregio.

Rapporten samler et bredt sett med data i en oversikt som illustreres med skreddersydde kart. "State of the Nordic Region" er en unik oversikt over kart og analyser av de nyeste utviklingstrendene i de nordiske regionene, og gir innsikt i hvordan man navigerer i det utfordrende farvannet i de nordiske samfunnene", sier Rolf Elmér, direktør i Nordregio.

Hovedsteder i toppsjiktet - Oslo på topp
Det kan være en utfordring å tolke de komplekse måtene ulike faktorer og krefter påvirker regional utvikling på. Rapporten inneholder en regional potensialindeks som gjør det mulig å sammenligne på tvers av regionene. Den nylig oppdaterte indeksen for regionalt potensial rangerer Oslo som den regionen som presterer best, etterfulgt av Stockholm og hovedstadsregionene i Danmark og Island.

Demografiske endringer endrer befolkningsdynamikken
Norden gjennomgår demografiske endringer som endrer de sosioøkonomiske realitetene på tvers av og innad i regionene. Langsiktige utfordringer skyldes rekordlave fødselstall og en aldrende befolkning. Fruktbarhetsratene i Norden har falt under reproduksjonsnivået. I 2022 oversteg antallet dødsfall for første gang antallet fødsler. Som et resultat av dette står de nordiske landene overfor en befolkningsnedgang, og det er særlig i rurale områder at den er sterkest.  

I Norge viser urbane områder som Oslo og Bergen fortsatt tegn til positiv befolkningsvekst. I landlige og avsidesliggende områder er det derimot en tendens til at det dør flere enn det fødes, noe som resulterer i negative naturlige befolkningsendringer. Disse mønstrene er særlig tydelige i de nordlige delene av Norge, samt i Sverige og Finland.

På nordisk nivå balanseres den nedadgående trenden av en positiv nettotilflytting, som nå er den viktigste kilden til befolkningsvekst. I 2022 opplevde Norden en kraftig økning i den internasjonale nettotilflyttingen, med 212.400 nye innbyggere, nesten en tredobling av tallene fra 2020. Den økende tilflyttingen gjør Norden mer mangfoldig enn noen gang tidligere. I 1990 utgjorde utenlandsfødte 5 % av innbyggerne i Norge. Dette har siden økt til 17 %.

Et robust arbeidsmarked som presses til det ytterste med begrenset tilgang på arbeidskraft og kompetanse
De nordiske arbeidsmarkedene har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet, og har kommet seg raskt tilbake etter det første sjokket fra pandemien. Sysselsettingen har i mange sektorer kommet tilbake til nivået før pandemien. Mangelen på arbeidskraft på viktige områder som helse, teknologi og grønne næringer utgjør imidlertid fortsatt en utfordring. Rapporten belyser potensialet som ligger i målrettet opplæring og integreringspolitikk for å avhjelpe kompetansegap og bygge kapasitet for fremtiden.

Norge opplever for eksempel en betydelig etterspørsel etter arbeidskraft i de grønne næringene, noe som understreker hvor viktig det er å utvikle en bærekraftig arbeidsstyrke.

Ujevne vekstbaner på tvers av regioner
De økonomiske indikatorene har holdt seg sterke til tross for en utfordrende verdensøkonomi preget av flere kriser på rad. Norden kan skilte med et gjennomsnittlig bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på 80.408 dollar, godt over EU-gjennomsnittet på 57.098 dollar. Norge skiller seg ut selv blant de nordiske landene med de høyeste tallene. Mellom 2021 og 2022 vokste de nordiske økonomiene dobbelt så raskt som i EU, noe som viser at de er motstandsdyktige og tilpasningsdyktige.  

De økonomiske indikatorene har holdt seg sterke til tross for en utfordrende verdensøkonomi preget av flere kriser på rad. Norden kan skilte med et gjennomsnittlig bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på 80.408 dollar, godt over EU-gjennomsnittet på 57.098 dollar. Norge skiller seg ut selv blant de nordiske landene med de høyeste tallene. Mellom 2021 og 2022 vokste de nordiske økonomiene dobbelt så raskt som i EU, noe som viser at de er motstandsdyktige og tilpasningsdyktige.  

Inntektsforskjellene i og mellom regionene øker imidlertid, noe som truer det sosiale samholdet både lokalt og på tvers av de nordiske landene. Nyere tall viser at Sverige og Grønland hadde de høyeste nivåene av inntektsulikhet. I gjennomsnitt har norske husholdninger best råd sammenlignet med sine nordiske naboer. I Norge har imidlertid husholdningenes absolutte inntekt fortsatt å øke de siste årene, men husholdninger med enslige forsørgere har hatt lavere inntektsvekst enn andre familier.

Grønn omstilling kan være en potensiell kilde til vekst og utløse nye initiativer på tvers av skillet mellom by og land. Den grønne økonomien forventes å skape en betydelig økning i sysselsettingen, særlig i ressursrike rurale områder. Allerede i 2021 var 25,2 % av den totale sysselsettingen i Norden klassifisert som grønn, noe som er godt over OECD-gjennomsnittet på 17,6 %. Den høyeste andelen grønne jobber finner vi i Sverige (26,6 %), tett fulgt av Norge (26,3 %), Finland og Danmark (begge 23,6 %) og Island (23 %).

De nordiske landene har overoppfylt EUs overordnede klimamål og fortsetter på veien mot karbonnøytralitet mellom 2035 og 2045. Selv om de nordiske landene er på god vei til å lede an i arbeidet med å frikoble økonomisk vekst fra miljøpåvirkning, krever den akselererende grønne omstillingen jevn og stabil tilgang på fossilfri energi, samt tilgang på nødvendig kompetanse og arbeidskraft for å holde tritt med tempoet.

Gustaf Norlén, senioranalytiker og kartograf hos Nordregio og redaktør for rapporten, uttaler videre: "Grønn omstilling er en av megatrendene som påvirker arbeidsmarkedet. Vi ser allerede endringene i jobbskaping, kompetansebehov og mangel på arbeidskraft. Vi bør imidlertid også ta hensyn til det geografiske perspektivet og de regionale virkningene av omstillingen."

Fullstendig rapport